– Grunnsynet mitt er nok sterkt preget av det kvenske

 

For Porsangers nye kvenske sogneprest Arne Skare er det viktig å kunne kommunisere med menigheten på deres egne språk.

 

Under den fullsatte kvenske gudstjeneste tilknytta Kipparifestivalen i Børselv i slutten av juli, ble Arne Skare innsatt som ny sogneprest for Porsanger.

– Jeg er veldig glad og stolt over at det kom så mange mennesker på innsettelsen, sier Arne Skare.

 

Kvensk grunnsyn og identitet

Sognepresten, som opprinnelig er fra Øst-Finnmark, kan fortelle at da han flyttet til Porsanger, oppdaget han etter hvert at det er en god del kvenske elementer som har fulgt familien, til tross for at familien ble forsøkt fornorsket på femtitallet.

– Før min far begynte på skolen, byttet familien navn. De gikk fra å være Gorolla til å bli Skare. På riksfinsk betydde slektsnavnet hakkespett, men på en vestkvensk dialekt er det betegnelsen på skar eller kløft i terrenget, så det tyder på at vi er mer kvensk, og mindre finsk, enn vi først trodde. Jeg er i alle fall veldig glad for at jeg slapp å hete Hakkespett til etternavn, skratter han og røper om flere kvenske elementer som har fulgt han og familien.

– For som for eksempel badstuetradisjonen. Og kanskje litt filosofiske ting også. Grunnsynet er nok også mye preget av det kvenske, mener han.

– Den kvenske identiteten min er en del av den helheta som jeg bærer på. Jeg er norsk, men jeg kjenner også at jeg har en kvensk identitet, legger han til.

 

Vil lære mer kvensk

Den nye sognepresten har allerede jobbet tett sammen med Kvensk Institutt – Kainun Institutti og Terje Aronsen om språk og språkprosjekter. Han har også lært seg den kvenske liturgien. Nå ønsker han å lære seg enda mer av språket.

– Det som hadde vært veldig fint, var om jeg kunne lære såpass at jeg kan snakke med folk på kvensk, sier Skare.

Det er allerede prester som har studert kvensk ved Universitetet i Tromsø.

– Det har jeg også veldig lyst til, men jeg må dessverre vente i tre år for å opparbeide meg rett til reu-midler, utdanningsmidler som går til valgfri videreutdanning. Bispedømmet får ikke tilført midler til slikt. For samisk derimot, får en dekket dette. Jeg har et håp om at det kan komme mer midler til kvensk språk, slik at for eksempel prester som er i kvenske områder kunne ha samme retten til betalt språkutdannelse som en har for samisk, sier Skare som skulle ønske at han kunne kommunisere bedre med kvenene i sitt eget sogn.

 

Viktig med kvensk i kirken

– Det er viktig å kunne kommunisere på et basisnivå. Det er også viktig for folk å få høre språket sitt i gudstjenesten. I Porsanger har vi som mål å bruke alle tre språkene i hver eneste gudstjeneste. Både samisk, kvensk og norsk brukes fast i alle gudstjenestene, både i velsignelsen og åpningsord. Og så prøver vi å ha samiske og kvenske salmer også, avhengig av hvor gudstjenesten holdes, forteller Arne Skare.

Menigheten har gitt gode tilbakemeldinger på trespråklighetsarbeidet.

– Folk synes det er veldig fint å få høre sitt eget språk, for det har de kanskje ikke hørt så mye av i slike sammenhenger tidligere. Jeg håper folk får følelsen av at «jeg og mitt språk og kultur er bra nok til å brukes i kirka», og at kvensk er en del av det hellige språket. Det tror jeg er med å å løfte opp det kvenske språket og identiteten, sier han.

Skare tror at det kanskje spesielt er viktig å få høre kvensk i begravelser.

– Jeg har fått høre fra flere tilreisende at det var ekstra flott at jeg snakket kvensk, «vårt språk». Det gir meg en stor glede å få høre slikt, og å få være med på dette, smiler han.

 

Roser tolken

Samarbeidet med Terje Aronsen og Kvensk Institutt har vært svært viktig for Arne Skare.

– Instituttet har vært viktig for meg, og ikke minst for kirka her. Det at vi har hatt instituttet til å hjelpe oss med oversetting, uttale og støtte oss i arbeidet har vært kjempebra. Nå føler jeg helt klart at Kvensk Institutt er en partner i å støtte og nære opp det kvenske kirkelivet, sier Skare.

Liturgien klarer Skare allerede på kvensk, men han sier han sjeldent gjennomfører det fordi han som regel har en egen tolk som kan gjøre det bedre. Gjennom prestegjerningen har han fått god erfaring i å holde gudstjenester med blant annet Terje Aronsen som tolk.

– Vi har reist litt land og strand rundt sammen. Jeg må rose Terje, fordi han er så veldig flink til å fange essensen i prekenene. Han er en veldig dyktig tolk, og han tolker med god innlevelse og tyngde, roser sognepresten.