Haanan silta, Kurkkio, Kaaberinkaltonen: Gode kvenske navn fortjener skilt

Har jobbet og stått på: Tanaværingene Thormod Holti og Steinar Børresen kan skilte med mye bra informasjon for dem som besøker elvene i hjemtraktene deres. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen/Thormod Holti)

 

Prosjektet nærmer seg målgang for tanabreddens veteraner.

 

Arne Hauge
arneruijan-kaiku.no

 

– Stedsnavn-skiltene i Luftjok og Masjok er laget ferdig og skiltene i Luftjok er satt opp.

Slik lyder gladmeldingen fra Thormod Holti og Steinar Børresen fra Tana kvenforening/Tenon kveeniseura.

Det betyr i praksis at den viktigste delen av arbeidet er vel i havn for samtlige av de mange skiltene, selv om den siste etappen ennå gjenstår for noen av dem:

– På grunn av lite vann i Masjokelva, må vi utsette utplasseringen. Men de tre som hører til Luftjok er på plass, sier Holti og Børresen.

De opplyser at det er Øystein Kollstrøm som har gjort arbeidet med plakatene til skiltene, og at lokalhistorien til de ulike stedene er det Holti selv som har laget. Samt bidratt til at skiltene fikk sine respektive oversettelser. Til språkene engelsk, finsk og kvensk, og naturligvis norsk.

– Mari Keränen har besørget den kvenske oversettelsen og min sønn, Henning Dahl Holti, har oversatt teksten til engelsk, opplyser ildsjelen.

Vi har vært så heldige å fått tilsendt bilder av de tre skiltene som nå er satt ut, slik at du kan få lese teksten for de aktuelle stedene i de vakre Tana-sideelvene Luftjok og Masjok i kommunen ved samme navn. Vi nøyer oss med norsk, og her er tekstene som altså står på navneskiltene ved Luftjok:

 

HAANAN SILTA (Hana bru)

Haanan silta (Hana bru) ble bygget i 1934 og går over Haanajoki (Hanaelva). Her slutter veien oppover Luftjokdalen. Veien ble påbegynt i 1926 og ble kalt for «kolonisasjonsveien». Det var meningen at veien skulle bygges videre til Nyborg i Nesseby kommune. Navnet på veien ble brukt av befolkningen i Luftjok og Seida fordi norske myndigheter hadde bestemt av Luftjokdalen skulle være et bureisningsområde. Dette skyldtes frykten for den «finske fare».  Det kom mange bureisere til dalen i perioden 1928-1935 og de ble kalt for kolonister, derav navnet på veien. Bureiserne forlot dalen under krigen og bare en kom tilbake. Veien heter i dag Luftjokdalveien.

 

KURKKIO

Kurkkio betyr foss på kvensk dialekt. Kven er en etnisk minoritet i Norge, som nedstammer fra finske bønder og fiskere som emigrerte fra de nordlige delene av Finland og Sverige til Nord-Norge på 18- og 1900 tallet. De første som bodde ved fossen på søndre side av elva var Hansine f. Johansdatter (1879-1933) fra Luftjok og ektemannen Johan Bernhard Olsen Moen (1875-1920) fra Tjøtta i Helgeland. De møttes i Finnkongkeila hvor Johan rodde fiske og Hansine var på fiskearbeid. De slo seg ned i Luftjokdalen i 1904 på neset «Hansinenniemi» oppkalt etter Hansine og eiendommen fikk senere det norske navnet «Øvre Fosnes».

 

KAABERINKALTONEN (Gabrielbekken)

Navnet kommer fra Gabriel Johannesen Jetiffe (1829-1910). Han var født i Donkel i Russland men flyttet til Kemi i Finland. Gabriel kom til Luftjok i 1870 og slo seg ned på eiendommen «Kaaberinniemi» I dag Vidjenæs (36-11).

Gabriel hugde ved for salg og hadde hogstområde i Hanaskaidi. Han hadde en liten gamme ved bekken og bekken fikk navn etter han.

Kilde for samtlige tre stedsnavn: Thormod Holti

Les mer om prosjektet i denne saken fra desember i fjor: – Vi setter ut skiltene når flommen er over