Portrett av polfarer og kokk Adolf Henrik Lindstrøm 1912. Fotograf: Anders Beer Wilse.
Inngår i Sparebankstiftelsens samling,
Norsk Teknisk museum.

Den 3. juni blir ishavets mesterkokk, Adolf H. Lindstrøm, hyllet i sin fødeby. Det er 150 år pluss ett år siden han var født, den 17. mai 1866.

Tove Andersson
Det ene tilleggsåret skyldes at det tok noe tid å samle inn penger til en statue for å minnes mannen som holdt liv i mannskapet på skip som «Fram» og «Gjøa».
Feiringen skjer i fødebyen Hammerfest med avduking av en to meter høy bronsestatue på Lindstrømplassen.
Det var prosjektgruppen Lindstrøms Venner som ga kunstner Håkon Anton Fagerås oppdraget å lage statuen som nå har reist fra Italia til Hammerfest.

Allsidig
15 år gammel fikk Lindstrøm hyre. Han kunne lage rullepølse av moskus, plukkfisk, rype, rein, multesuppe og «mølje», en slags sirupskjeks. I tillegg samlet han inn vekster som senere ble viktig naturvitenskaplig materiale, både om den arktiske flora og skinn han preserverte.
Lindstrøm deltok på alle de store klassiske polarekspedisjonene med Nansen, Amundsen og Sverdrup og var i tillegg den nordmann som har lengst fartstid i Arktis og Antarktis.
«Han har ydet de norske polarekspedisjoner større & verdifullere tjenester enn noen annen», skrev Roald Amundsen om kokken Lindstrøm i dagboka 5. april 1911.
Lindström var sønn av Marie Mathilde Johansdatter og Johan Hansson Lindström fra Kemi. De hadde kommet til Hammerfest vinteren 1866.

– På hvilken måte bidro Lindstrøm, sønn av innvandrede kvener, til norsk polarstormakt 1880-1920?
– Han var så mye mer i tillegg til å være kokk. Han gjorde en del forskning og drev en del fangst, forteller Knut-Arne Iversen om den joviale kokken som fungerte som lim for mannskapet.

Frem fra glemmeboka
Det er Iversen, seniorrådgiver i Kreativ Industri, Hammerfest, som sammen med historielagets Terje Amundsen, Øyvind Sundquist og Tom Eirik Næss, har arbeidet for å få Lindstrøm på plass.
– Vi var to stykker som leste «Et liv i isen» og tente med en gang, sier Knut Arne Iversen.
Han synes det var på tide at også polarkokken ble hedret etter at flere polarhelter har fått statuer.
Og det var TV 2-journalisten Jan Ove Ekeberg som i år 2000 utga historien om polarhelten. Boken «Et liv i isen. Polarkokken Adolf Henrik Lindstrøm» (Kagge forlag) viser hvordan mannskapet fungerte under tette forhold.
Forfatteren er invitert til avdukingen i juni, men nå tilbringer han tiden i skrivestua i Artillerigården i Fredrikstad, opprinnelig oppført som feltartillerigård i 1733. Der er han omringet av det han brenner for – historie. Han bekrefter at polarkokken var oversett.
– Adolf Henrik Lindstrøm var på mange vis en glemt helt, da jeg hentet ham frem i min bok. Årsaken til at jeg ville skrive om ham var at jeg ville se polarhistorien vår «nedenfra», med synsvinkel fra et menig medlem av disse ekspedisjonene. Jeg fant i stedet et svært sentralt medlem av ekspedisjonene. I dagbøkene fra alle ekspedisjonene han deltok på skrives det mye om ham. Til tider mer enn om Amundsen.
Da Jan Ove Ekeberg i fjor sluttet i Nyhetskanalen iTV2 etter 23 år, var det for å få tid til skriving. Med 40 000 solgte av sin siste bok «Den siste vikingkongen», blir det lite tid til å hvile på laurbæra.

Julefeiring i Gjøahavn 1903 i Nuvavut, Canada. Rundt bordet som er fullt av mat sitter Helmer Hanssen, Roald Amundsen, Adolf Lindstrøm, Gustav Wiik og Anton Lund. Bak står Peder Ristvedt. Fotograf: Godfred Hansen (1876-1937). Eier: Nasjonalbiblioteket