Øistein Hanssen mener at slekt ikke er som å velge hvilke engelsk fotballklubb man skal heie på. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Bestemors kvenske fraser sitter som et skudd hos Øistein Hanssen. De har også fått plass i «Kvenballaden», og dermed også i «Bomstadkvenan.»
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
«En kvensk luring» var overskrifta i Ruijan Kaikus maiutgave så langt tilbake som i 2002. Saken omhandlet Øistein Hanssen fra Karkam/Nordkjosbotn, som allerede den gangen var seg svært bevisst sine kvenske røtter.
«Han spiller på det meste som er hult», kan vi lese av den treogtyve år gamle artikkelen, der Hanssen var avbildet på «kvengården Russenes i Balsfjord» med ei fløyte av bukkehorn. I samme sak er han avbildet med en Tromsøpalmefløyte.
Faksimile fra Ruijan Kaiku 3/2002.
På Kvenfolkets dag i år traff vi Hanssen igjen, og som balsfjordvinden blåser han fortsatt i det meste. Men ikke i røttene sine.
Bestemors fraser
– Jeg har skrevet to av melodiene som var med i musikkspelet Bomstadkvenan, kunne han fortelle like etter at premieren var unnagjort.
Han er selv etterkommer etter Bomstadkvenene i Paatsivuono/Balsfjord.
– Allerede for mange år siden skrev jeg en fløytemelodi som jeg kalte «Livet på Bomstad», samt den sangen som vi åpnet med her i dag, som heter «Kvenballaden», sier han.
Les også: Stolte av å kunne kalle seg Bomstadkvener
– På den tiden, da jeg skrev den, satt jeg mye og undret over den slektshistorien som vi har med oss. I refrenget har jeg brukt noen av frasene som min farmor fra Furuflaten brukte å hilse med da jeg som guttunge kom på besøk; «Hyvvää päivää, poika. Noh, kunka se mennee?»
Frasene sitter som et skudd, selv om det er en stund siden han hørte dem.
Språkfordervere
Til tross for frasebruken var altså ikke farmora av Bomstadkvenene.
– Det er det min mors side som er, presiserer han.
Han forteller at farmora fra Vuosvankka/Furuflaten var språkmekig; hun kunne føre samtaler med både kvener og samer.
– Og den siden av slekta ble av oss som var barn nærmest betraktet som språkfordervere, forteller Hanssen.
I dag ser han helt annerledes på det.
– De hadde jo språkkunnskaper som jeg bare kan drømme om.
At han har kvenske aner har han vært klar over siden han var veldig ung.
– Jeg hadde ei mor som visste mye, og som var flink å fortelle. Det pirret meg til å finne ut mer, ting som var dokumenterbart, og jeg var ganske ung da jeg begynte med slektsgranskning, sier han.
Hvit flekk
– Opplever du at det har vært litt stille rundt det kvenske i Balsfjord?
– Ja. Men da verdens første kvenfestival ble arrangert, i Nordreisa i 2007, var jeg invitert for å snakke om kvener i Balsfjord. Og det gjorde jeg, sier Hanssen.
Faksimile fra Ruijan Kaiku fra juni 2007.
I den forbindelse ble han oppringt av avisa Nordlys, forteller han, og ett av spørsmålene var hvorfor han skulle snakke om kvener i Balsfjord, for det var veldig ukjent.
– Da sa jeg at vi i Balsfjord er en slags etnisk hvit flekk på kartet. Vi er ingenting. Vi er ikke døler, ikke ut av kystbefolkningen, ikke kvener, ikke samer, og heller ikke bare norsk. Derfor ville jeg trekke fram det kvenske på en kvenfestival, sier han.
I musikkspelet «Bomstadkvenan» har rollen hans vært å jobbe med musikk sammen med pådriver Hans Charles Nedrum, opplyser han.
– Vi har jobbet en god del, vært kreative sammen, og har også gjort mye som ikke ble med her i dag.
På vegne av ensemblet rettet Øistein Hanssen en takk til pådriver Hans Charles Nedrum etter forestillinga. Gaven var et hefte om utvandring til Amerika og Canada fra Balsfjord og Malangen mellom 1862 og 1930. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
– Det er mange balsfjordinger her i dag. Hvilke tilbakemeldinger får dere fra de som har fått se forestillinga?
– Folk er veldig takknemlige og fornøyd, og jeg er glad for å se at det er en kvensk oppvåkning for tiden. Det er nødvendig. Det har vært litt diffust å skulle definere seg som kven, enn for eksempel som same.
Litt av hvert
Til tross sine kvenske aner sier Hanssen at han gjerne kler seg i kofte. Han har også samisk slekt. For øvrig sier han at han er motstander av det han kaller «etnisk sellektering.»
– For meg er ikke dette med slekt som å velge hvilke engelsk fotballklubb man skal heie på. Jeg er litt av hvert, og derfor er jeg veldig glad for å være med på «Bomstadkvenan» også, sier han.
Les også: Hun blir rørt av å snakke om det
– Jeg er litt av hvert, og det er det jeg ønsker å være. Ikke det ene eller det andre.
– Men det er vel lov?
– Jeg er nå det, enten det er lov eller ikke, ler Hanssen.
Les også:
