«Han var en sindig og vennlig kar»

Det var mange slektninger av Alf Martin Jæger (1895 – 1967) på Alta bibliotek forleden. Det var nemlig relansering og feiring av altaværingens epokegjørende roman «Odd Lyng.» Bakerst fra venstre ser vi Trude Andersen, Erling Moe, Liss Heitmann, Lill Anya Romsdal Knudsen, Liv Thomassen. Foran fra venstre ser vi Anne Moe, Hildur Thomassen, Torgunn Kristensen, Solveig Romsdal Knudsen. (Foto: Arne Hauge)

 

– Veldig artig å ha en sånn pionér i slekta, var slektningene hans enige om på biblioteket forleden. Forfatter Alf Martin Jæger er en av få altaværinger som det i dag forskes på.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

«Jæger skrev mange steder positivt om oppveksten i Alta, særlig om mora og mormora», står det i et av forordene til boka Odd Lyng. Nylig relansert på norsk og kvensk av Ruija forlag, med blomster og kake og hilsninger på Alta bibliotek tirsdag denne uka.

Mange slektninger av Jæger møtte opp, de sa de var stolte. Det var neppe lett å være Alf Martin, som var dobbel minoritet som ingen skulle snakke om. Både kven og homofil. Han var en pionér; boka er kjent som det første stedet i norsk litteratur som bruker ordet «homoseksuell.» Slekta kjente ham mest som lærer og journalist, bare litt som forfatter og politisk aktiv. En vennlig og rolig kar, lot slekta publikum vite om sin onkel og gammelonkel, han ble født i 1895 og døde i en bilulykke i 1967.

– Jeg møtte ham litt etter krigen da han var på besøk til Alta. Da kom han på besøk til oss, vi bodde på Thomasbakken. I 1957 var siste gangen vi møtte ham, jeg og mannen var på tur til Bergen, sa Anne Moe, hun og kusinen Solveig Romsdal Knudsen var i panelsamtale med Trygg Jakola fra Ruija forlag. De beskrev sin onkel som en vennlig og rolig kar.

– Han satt hjemme, vi fikk komme inn og prate med ham. Det var så trivelig. Hyggelige minner. Tante Ågot var ikke hjemme da, sa Moe, som også mintes den gangen de var på Senja og så hvor han bodde og skolte, altså underviste.

– Jeg møtte ham to ganger, i 1951 og 1961. En fin mann, sa Solveig Romsdal Knudsen, og fortalte om kjente folk som stilte opp og dekket lærerutdanningen hans. Solveig visste nokså tidlig at onkel Alf skrev bøker, tre for å være presis, hun var også på biblioteket og lånte bøkene.

Jægers mor het Anna-Kathrine Mikkelsen og var fra Øvre Alta. Faren Martin Aleksander Jæger var fra Hammerfest. I starten av livet bodde han på småbruket hos besteforeldrene, der ble han særlig knyttet til sin kvenske bestemor Eva Kaisa. Vi nyttet høvet og snakket med to slektninger som han er gammelonkel til.

– Det er portrettbilder av ham som er tatt i Tromsø i 1921 og 1926. Og bilder av ham og kona Ågot tatt senere i livet. Han har skrevet «til Margit» på baksiden. Hun var søstra hans, og bestemor var stolt av ham og pratet ofte om ham. Hun hadde bøkene hans også, sier Trude Andersen.

– Han døde lenge før jeg ble født, så det var artig å få informasjon og artikkel om ham. Vi bestemte oss for lenge siden at vi skulle dra hit til biblioteket, sier Liss Heitmann.

– Jeg skal være ærlig og si at jeg ikke visste at det var så mye kvensk. Men jeg syns det er artig at de har tatt det tilbake, til det som faktisk var hans førstespråk da han ble født og bodde hos bestemora, sier Liss.

– Veldig artig å ha en sånn pionér i slekta. Ikke minst det at han turte å sette homofili på debatt for hundre år siden. Det var ikke lov engang. Modig og viktig gjort, og det hadde så klart vært spennende å kunne møtt ham. Han var opptatt av å sette problemer under debatt, bekrefter Andersen og Heitmann.

Boka kom for presis hundre år siden, og årets nyutgivelse har to språk for prisen av en. Anna-Kaisa Räisänen oversatte den til kvensk, først måtte hun sette seg grundig inn i Elvedals- eller Alta-varianten av kvensk. Andreas Vik Haugen bearbeidet den til moderne norsk. Han er en ekte språknerd.

– De siste årene har han fått velfortjent oppmerksomhet. En altaværing som det blir forsket på i dag, og det kommer stadig nye ting. Både det kvenske og det skeive har en slags vår, og Jæger var den første norske forfatteren som brukte det viktige begrepet homoseksuell, sier Haugen. Som sa til folket at han har lest boka hundre ganger. Minst.

– En dypt tragisk historie. Mye angst og redsel som hjemsøker Odd Lyng. Til han til slutt tar livet sitt.

– Vet man hvorfor Jæger titlet boka Odd Lyng? Kan det være fordi «odd» betyr rar på engelsk?

– Mye mulig, det vet vi ikke. I de andre to bøkene hans er det helt vanlige navn.

– Prosjektet er over, har du fått sansen for å jobbe mer med kvensk?

– Det som i alle fall skremmer meg mest, er at når jeg forteller om dette prosjektet til folk i Fredrikstad i Østfold, så er det ingen som vet hva kvensk er. Man skal jo lære om det på skolen, så hva skolen driver med kan man jo bare lure på. Men det sier litt om viktigheten av bøker på kvensk. Helt klart en viktig del av norsk kultur som jeg vil formidler enda mer, avrunder Vik Haugen.