Erlend Skjetne har bestandig interessert seg for religion. Straks er han klar med foredrag om Lars Levi Læstadius. (Foto: Privat/skjermbilde)
Norske kvener Midt-Norge med foredrag: Erlend snakker om Lars Levi.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
Få har betydd mer for kvenene enn presten og vitenskapsmannen Lars Levi Læstadius; nord i landet er han stadig en drivende kraft, sørpå representerer han noe eksotisk som vekker nysgjerrighet og spørsmål.
– Jeg håper å besvare noen av spørsmålene, og gleder meg til å kaste lys over personen og utgangspunktet for den læstadianske bevegelse, sier Erlend Skjetne idet han gjør siste finpuss på foredraget han skal holde i Trondheim den 17. januar.
Var i Lakselv
Invitasjonen kom fra Norske kvener Midt-Norge, vel vitende om at medlem Erlend til tross for kun 1 års studier i religionsvitenskap, sitter med en langvarig og betydelig lekmannskunnskap om emnet. Religion har bestandig fenget, bekrefter han.
Det var da Skjetne i 2015-2016 jobbet som norsklærer på videregående i Lakselv at han første gang kom borti læstadianismen. Han ble interessert i å lære mer om Lars Levi og det mannen sto for, og grep til bøkene.
Guds ord på kvensk
– Det er lett i dag å tenke at læstadianismen var noe mørkt og dyster, men da vekkelsen startet på attenhundretallet, var den en veldig positiv kraft som hadde tilsvarende stor positiv innvirkning på folks liv og selvfølelse. Og da spesielt blant samer og kvener, sier foredragsholderen.
Læstadius ønsket at kvener og samer skulle få høre evangeliet på sine morsmål, samt bruke språket i all øvrig religiøs sammenheng.
– Det bidro til at han nådde ut til så mange. Her var det endelig en form for kristendom som folk følte seg hjemme i, og hvor den personlige deltakelsen var større, sier Skjetne.
En klok prest
Læstadius tok grasrota på alvor, og det ble noen harde konflikter med andre rådende geistlige, uten at det kom til et brudd med den svenske kirka. Han ønsket å forme en mer personlig kristendom, men ville gjøre det innenfor det systemet som allerede fantes.
– Han var et friskt pust, det må man absolutt kunne si. En svært godt skolert og åpenbart intelligent prest som også merket seg de mange sosiale problemene i samfunnet nordpå, sier Læstadium-kjenneren.
Alkoholismen og fattigdommen kjente nordpå ingen landegrenser, men via Lars Levis bestrebelser fant mange et bedre liv. Det var en sosial vekkelse i tillegg til den religiøse, bekrefter Skjetne.
– Betydde han like mye for kvenene som for samene?
Kristus på Magerøya
– Ja, det må man kunne si, selv om det kanskje er mindre kjent. Læstadius hadde svensk far og sørsamisk mor, men han lærte seg også finsk og preket mye på finsk. Han jobbet først i Karesuando og senere Pajala, og hadde veldig mange finsktalende i sine forsamlinger, sier Skjetne, som i foredraget blir å vise til teksten «Kristus i Kamøyvær» av den finske etnografen Samuli Paulaharju. Kamøyvær ligger på Magerøya i Nordkapp kommune, hvor den kjente samtidsfotografen ble imponert over inderligheten i de lokale læstadianernes religiøse og sosiale overbevisning.
– De var kvener i all hovedsak, og fikk på det viset tilknytning til et Finland hvor læstadianismen på den tiden sto sterkt. Troen ga også fellesskap med andre kvener i Norge.
God forsker
På spørsmål om Erlend ved en passende kvensk anledning kan tenke seg å holde foredraget nordpå, sier han ja, men at tanken er «nervepirrende» all den tid læstadianismen står så sterkt der oppe. Han understreker at det er personen og historien bak vekkelsesbevegelsen som opptar, noen ekspert på dagens læstadianske bevegelse, er han ikke.
– Han var også en stor vitenskapsmann, særlig fordypet i botanikk og språk. Han var en av dem som systematiserte samisk og bidro til at det oppsto også som skriftspråk, sier Erlend om presten og forskeren.
Kristendommen sto sterkt
Lars Levi Læstadius studerte også folketro og mytologi. På dette fagområdet var det trolig mer å hente i de samiske miljøene enn i de kvenske og finske, sier Erlend. De kvenene som fant veien til Ruija, sier han, var nok i utgangspunktet temmelig solide kristne.
– Det vil jeg absolutt tro. Finsk folketro eksisterte trolig bare i Finland, og selv der bare så vidt. Meg bekjent sto kristendommen sterkt blant de etniske finnene. Blant samene var nok bildet litt annerledes, det var nok vesentlig mer av den gamle religionen som ennå levde der, sier foredragsholderen.
