Pål Kristian Eriksen hos Kvensk stedsnavntjeneste melder om framdrift knyttet til kvensk navnesak i Kvænangen. (Kuva: Privat)
I Kvænangen kommune har saken knyttet til trespråklig skilting latt vente på seg, men i takt med vårsolas stadig mer befestende grep kan det omsider ende som en solskinnshistorie.
Pål Vegard Eriksen / Lennart Jenssen
pal@ruijan-kaiku.no
– Navnesaken i Kvænangen er en relativt stor navnesak på 47 navn. Saken har ligget på kommunens bord nokså lenge, og en høring ble gjennomført i 2019. Det sier Pål Kristian Eriksen, rådgiver hos Kvensk stedsnavntjeneste i Språkrådet.
– Saken er nå oppe igjen, og det pågår en etterbehandling i regi av stedsnavntjenesten, der informanter og den lokale kvenforeninga skal få uttale seg, sier han.
– Deretter vil stedsnavntjenesten gi en endelig tilrådning, før det kan gjøres vedtak i rette vedtaksorgan.
Vedtaksorgan kan blant annet være Kvænangen kommune eller kartverket, ifølge stedsnavnloven. Her heter det at kommunen vedtar skrivemåten på tettsteder, grender, kommunale gater, veier, torg, bydeler, boligfelt, kommunale anlegg og liknende, mens kartverket vedtar skrivemåten på blant annet gårdsnavn, bruksnavn, sæternavn, naturnavn, navn på reinbeitedistrikt og navn på statlige anlegg. Etter at vedtakene er gjort, kan Statens vegvesen plassere ut nye, trespråklige skilt.
Les også: Ruijan Radio: Skilt-somling og globetrotting
Eriksen tør ikke spå noe om framdriften i saken fra stedsnavntjenestens side, men sier at han ikke tror det vil ta lang tid.
– Vi håper å være i mål med det stedsnavntjenesten skal gjøre i løpet av de neste månedene, avslutter Eriksen.
Ruijan Kaiku lover å følge opp saken.
