Ulla-Stina Wiland og Nordnorsk jazzsenter arrangerer «Kvensk camp». (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

 

I disse dager arrangerer Nordnorsk jazzsenter en tre dager lang «Kvensk camp» i Nordreisa. – Vi har med oss en gullrekke av nordnorske artister, sier daglig leder Ulla-Stina Wiland.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

«Kuule, kuule, kun mä kuiskaan sulle.» Den kjente melodien runget ut i salen før de øvrige deltakerne rakk å finne setene sine. Det er Nordnorsk jazzensemble, som består av flere ulike musikere, som umiddelbart satte i gang å spille.

– Hjertelig velkommen alle sammen, dette var den beste måten å ønske velkommen på. Det sa Ulla-Stina Wiland til deltakerne, med henvisning til musikken som nettopp ble spilt. Wiland er daglig leder i Nordnorsk jazzsenter, som har invitert til «Kvensk camp» på Halti kulturscene i Nordreisa 29. – 31. mars.

– Dette startet ved at jeg og Arve Henriksen havnet på samme zoom-møte for om lag ett år siden, sammen med Scene nord. Og som Pippi ville sagt det; «Dette har vi aldri gjort før, så det er vi sikkert veldig gode til», sa hun.

– Nå har vi satt i gang noe litt annerledes i Nordnorsk jazzsenter. Vi har lyst til å bli bedre kjent med den kvenske kulturen, og gjennom Nordnorsk jazzensemble har vi tenkt at vi skal spille den nordnorske kulturarven, og dermed var det på tide å se inn i det kvenske.

– Vi har vært heldige som har hatt gode samarbeidspartnere helt fra starten av, sa Wiland, og trakk fram Kvääniteatteri, Halti kvenkultursenter, Rytmisk kompetansenettverk i nord (RYK), Folkemusikk nord, musikerne i ensemblet og Astrid Serine Hoel.

– Vi vet ikke hva som blir å skje etter dette. Vi håper det skjer tusen millioner ting. Vi vet heller ikke om vi skal gjøre alt, men håper at denne campen kan bidra til å skape noe mer.

Landsdelens særpreg og mangfold som bakteppe

Musikerne i ensemblet, som skal improvisere og utforske den kvenske musikken disse dagene, bestod for anledningen av Arve Henriksen (trompetist), Frida Lydia Virtanen (vokalist), Mariann Torset (komponist), Aleksander Aarøen (pianist), Viktor Govasli Wilhelmsen (gitarist) og Ole Morten Lekang (trommer). Også Svein Schultz er med, men han var ikke til stedet denne dagen.

Les også: Release: «Merimies muistelee – a sailor recounts»

«Målet med ensemblet er å skape attraktive, nytenkende produksjoner med bred appell og høyt kvalitetsnivå. Utgangspunktet skal være det særpreg og mangfold som landsdelen representerer når det gjelder musikkulturer, utøvere og framføringspraksis. Særpreget fra jazzen skal være til stede gjennom et repertoar som bygger en kombinasjon av komponert og improvisert musikk, men det vil også være naturlig å bygge prosjekter rundt folkemusikk og andre sjangre.», skriver Nordnorsk jazzsenter om prosjektet på sine nettsider.

Smeltet sammen musikk, dans og tekstlesing

Ruijan Kaiku overvar tre gjennomføringer av «Peukalon pukki», en tradisjonell kvensk fingertelleregle, som Mariann Torset har komponert musikk til.

«Peukalon pukki, Suomen sukki, Lanka manni, Piika strilli ja Pikku lilli», sang Frida Virtanen, på en måte som ingen før har hørt fingertelleregla framført på.

Musikalsk prøving og improvisasjon. Her ser vi Arve Henriksen, Frida Virtanen og Frank Jørstad. Mariann Torset sitter ved trøorgelet «Marja-Liisa». (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Etter første spilling med kun musikk og sang, ble ulike lag lagt til. På neste spilling ble improvisert dans av Astrid Serine Hoel tilført, og på siste spilling ble det hele toppet med kraftfull tekstlesing av Frank Jørstad fra Kvääniteatteri.

Kunnskapspåfyll

Etter første dag med utprøving og musikalske improviseringer, var det duket for «kvensk kunnskapskveld» i programmet. Her var musikerne, samarbeidspartnere og de øvrige deltakerne tilhørere, for å lære mer om den kvenske kulturen.

Rune Sundelin snakket om «Kvensk historie og kultur», Tove Raappana Reibo tok deltakerne med på en kvensk språksekvens, Kaisa Maliniemi snakket om «Kvensk litteratur og forfatterskapet til Idar Kristiansen», Merethe Eidstø hadde digital presentasjon om Alf Nilsen-Børsskog, før Ellisif Wilhelmsen avsluttet med å presentere innhold fra sin ferske masteroppgave; «Kor e kven’ i det tause folkets sanger?».

Kaisa Maliniemi var blant de som var hentet inn til «Kvensk kunnskapskveld». (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

– En gullrekke av nordnorske artister

Ulla-Stina Wiland sier til Ruijan Kaiku at det kvenske er et spennende område som jazzsenteret ikke har jobbet med tidligere.

– «Kvensk camp» er et resultat av at vi har startet et nordnorsk jazzensemble, og i den forbindelse skal vi speile den nordnorske kulturarven. Da er kvensk et veldig spennende område, som vi aldri har jobbet med i Nordnorsk jazzsenter. Derfor vil vi være med å åpne dørene for kvenske musikere og bli bedre kjent med det kvenske miljøet og hverandre.

– Interessen for det kvenske har vært der lenge. Vi har hatt noen samiske prosjekter og det var nå naturlig å se til det kvenske, sier hun.

Wiland sier at det på mange måter var Arve Henriksens kvenske bakgrunn som bidro til at dette kom i gang.

–  Det er helt fantastisk for oss å ha Arve Henriksen med på dette. Han er veldig kjent både i det norske og det internasjonale jazzmiljøet, som en veldig viktig person og en som skaper gode prosjekter.

– Vi tok kontakt så med Halti kvenkultursenter og Kvääniteatteri, og har samarbeidet med dem om rammene for disse dagene. Vi har også invitert med oss mange spennende foredragsholdere som skal hjelpe oss å finne ut av ting og gi oss informasjon. Det er det vi søker, sier Wiland.

Wiland snakker varmt om musikerne som er med, og er glad for at alle takket ja.

– Vi har med oss en gullrekke av nordnorske musikere, og alle takket ja. Noen har kvensk bakgrunn, og vi gleder oss til å gjøre et dypdykk inn i dette. To av utøverne får også et stipend, så de har brukt tid i forkant og forberedt seg på dette.

– Jeg håper dette er starten på noe vi kan utvikle videre. Vi har jo lyst at det skal bli et bestillingsverk til slutt, men hvordan form det skal ha vet vi ikke. Veien blir litt til mens vi går, vi vet ikke hvordan det ender.

Lukta fra en dunk «Reisatjære» bidro til å sette kvensk stemning i rommet. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

– Vi lager ikke dette prosjektet for å krysse av at vi har gjort noe innenfor det kvenske. Vi har lyst til å lære oss mer om det som finnes. Derfor inviterer vi historiefortellere, kunstnere, musikere og språkvitere inn. Vi ønsker virkelig å bli kjent med det kvenske og gjøre et reelt samarbeid. Derfor er det så artig å få komme hit og treffe de som jobber med dette hele tiden.

– Vi ser for oss at hvis vi først åpner noen dører, og at våre artister og utøvere blir interessert i det, så tror vi at det kommer til å balle på seg med nye prosjekter, avslutter Wiland.