– Håper på selvstendighet

– Jeg er gleder meg over valgresultatet som viste  at folk vil ha selvstendighet, sier den katalanske studenten.

Obes er født i Catalonia og har bodd lenge i Canada. Nå er han i Alta for å lære seg norsk gjennom studiet norsk for internasjonale studenter. Han har også lang erfaring som journalist og er egentlig mer vant til å være den som formidler nyhetene – ikke å være nyheten.
– I dag er jeg mest katalansk og gleder meg over at vi holder på å bli et normalt, uavhengig land, understreker han.
For Obes er dette en kamp som har pågått så lenge han kan huske.  Samtidig synes han det er trist at Spania ikke har ønsker å gå i dialog med Catalonia.

.

Gammel konflikt

Søndag 1. oktober stemte over to millioner katalanske velgere i folkeavstemningen om uavhengighet i Catalonia. Valgresultatet viste at over 90 prosent stemte «ja» til uavhengighet.
Konflikten mellom Spania og Catalonia strekker seg lang tilbake. I år 998 ble Catalonia selvstendig, men ble forent med Aragón i 1137. Sammenslåing av Aragón og Castilla i 1479 førte til at Catalonia ble en del av det forente Spania. Ønsket om katalansk selvstendighet oppstod på 1800-tallet.
Obes mener det katalanske folket har blitt og blir undertrykt av de spanske myndighetene.

– Katalanerne har levd i en illusjon av et normalt liv – uten mulighet til å ha sine egne meninger, forklarer han.
– Men vår identitet er katalansk. Vi har vår egen historie og vårt eget språk.
I nyere tid vet vi at den spanske diktatoren Francisco Franco sørget for at katalansk selvstyre ble fjernet og språket ble forbudt. Han innførte politiske og kulturelle begrensninger i Catalonia. Senere tillot han noen oppmykninger i forhold til regionale og kulturelle særtrekk. Det ble tillatt med tradisjonelle religiøse og folkloristiske tradisjoner og man tillot bruk av katalansk språk i mediene.
Franco satt ved makten fra 1936 til han døde i 1975. Spania gikk i årene etter Francos død over til å bli et konstitusjonelt monarki. Juan Carlos ble konge og man ønsket å kvitte seg med arven etter diktatoren. Fra å være svært konservativt ble samfunnet over til å bli mer liberalt. Catalonia fikk indre selvstyre etter en folkeavstemming i 1979.
– Jeg er litt sjokkert over at dette virker som en nyhet for verden, for oss har dette pågått hele livet, sier han.

Usikker framtid
Obes vil ikke spå om fremtiden, det han er sikker på er at fremtiden er usikker. Av 5,3 millioner stemmeberettigede var det likevel mer enn 3 millioner velger som ikke stemte. I følge den spanske regjeringen og grunnlovsdomstolen i landet var dette valget i strid med grunnloven. Derfor ble det heller ikke organisert en motkampanje til «ja»-siden.
23. januar 2013 sluttet det katalanske parlamentet seg til en erklæring som slo fast at Catalonia er en uavhengig statsrettslig enhet. Man ønsket da og avholde en folkeavstemning over spørsmålet om løsrivelse fra Spania. En folkeavstemning skulle finne sted 9. november 2014, men lovligheten ble også den gang bestridt. I stedet ble dette kalt en folkelig deltakerprosess.

Franco-metoder
Flere europeiske politikere har kritisert Spania og spansk politi for bruk av vold mot de katalanske velgerne.
– Som ungt demokratisk land bruker Spanske myndigheter fortsatt metoder ovenfor det katalanske folket som minner om Franco-tiden, mener Obes.
Han mener katalanerne i all hovedsak er fredelige folk. Han ser også at historien ville ha blitt fortalt annerledes fra en som er spansk og ikke katalansk. Likevel føler han at det er større forståelse for det katalanske folkekravet blant spanjolene etter å ha vært vitne til det spanske politiets vold mot de katalanske velgerne.
– Dette er vanskelig å forstå for dem som ikke er katalanske. Katalansk politi er ikke voldelige i motsetning til det spanske, mener Obes.

Likebehandling
Han tror ikke det sterke ønsket om uavhengighet hadde vært like stort hvis man følte at også den katalanske historien, språket og identiteten hadde blitt godt tatt vare på. Han sier at som statsoverhode må man ta vare på alle innbyggerne, men han er ikke sikker på at den Spanske kongen synes godt om katalanerne.
– Man må finne måter å si i fra på om man føler at man ikke blir hørt. Folkeavstemmingen er en måte å si i fra om at man ikke vil la seg undertrykke, mener han.
Catalonia er en svært produktiv region i Spania som betaler mye skatt til fellesskapet. Obes mener regionen blir glemt når fellesskapets ressurser etterpå skal fordeles.

Selv skulle han gjerne vært i Catalonia og feiret dagen sammen med familie og venner den dagen Catalonia blir erklært som egen stat. Det regionale parlamentet i Catalonia har 48 timer på seg til å sende erklæringen om uavhengighet etter at valgresultatet er klart. Spørsmålet er om spanske myndigheter vil godta valgresultatet. Ingen vestlige land har så langt uttrykt at de vil annerkjenne Catalonia som et eget land.