«Flerspråklighet gir frihet.» I 1995 skrev Ruijan Kaiku en sak om 22 år gamle Marit Inga Siri fra «Koutokeino», som fortalte om en oppvekst med en trespråklig far og med tre språk rundt seg. På det tidspunktet var hun finskelev på videregående i Nordreisa. (Skjermdump)
Ruijan Kaiku har skrevet de kvenske navneformene «Koutokeino» og «Kaarasjoki» helt siden avisa så dagens lys.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
I forbindelse med den pågående uenigheten mellom Sametinget og Språkrådet om kvenske navn på Kaarasjoki/Karasjok og Koutokeino/Kautokeino, som Ruijan Kaiku brakte på bane den 4. oktober i år, har vi gjort et lite dykk i vårt eget, vel tredve år gamle arkiv.
Allerede første utgivelsesår, i 1995, har Ruijan Kaiku brukt det kvenske navnet «Koutokeino» i skriftsform. Navnet er siden blitt brukt hvert eneste år fram til 2024, utenom en «blank» treårsperiode fra og med 2010 til og med 2012.
Les også: Sametinget: – Må vise til dokumentasjon på bruk
Arkivsøket viser også at den hyppigste bruken av «Koutokeino» forekom i 1996. Dette året ble navnet omtalt i åtte ulike saker. To år senere, i 1998, ble navnet nevnt i sju ulike saker.
«Kaarasjoki»
Når det gjelder «Kaarasjoki», så har Ruijan Kaiku omtalt navnet skriftlig i nitten av sine tredve utgivelsesår.
Første gang det ble gjort var i 1996. Den hyppigste bruken av «Kaarasjoki» forekom imidlertid åtte år senere, i 2004, da ble navnet brukt i fire ulike saker.
Før Ruijan Kaiku
Karasjok kommune sitt kommunevåpen skal, ifølge Ságat, symbolisere «tre stammers møte.»
Også den samiske avisa Ságat har benyttet de kvenske navneformene skriftlig gjennom årenes løp.
Les også: Nå har Språkrådet svart Sametinget
Dette skriver avisa selv om i en sak den 18. oktober i år, der også de har omtalt den forannevnte uenigheten mellom Sametinget og Språkrådet.
I saken framgår det at Ságat har brukt de kvenske navneformene i snart femogtredve år, altså allerede fem år før Ruijan Kaiku så dagens lys.
«Ságat har brukt navnene Kaarasjoki og Koutokeino siden 1990 på smånytt-rammene i avisa», skriver Ságat i saken.
Ikke et savn
Den samme Ságat har for øvrig også, i en oppfølgingssak den 20. oktober, snakket med Karasjok-ordfører Svein Atle Somby (AP) om den pågående navnestriden.
Somby sier til avisa at han ikke er motstander av kvenske navn, men at han heller ikke opplever at det er noe stort savn i befolkningen.
– Vi har de navnene vi har her, og vi har jo ikke brukt kvenske navn på aldri så lenge, selv om det kanskje har vært før. Så for meg er det ikke noe viktig å få de kvenske navnene, sier han til avisa.
Ordfører i Karasjok kommune, Svein Atle Somby, ivrer ikke etter de kvenske navna. (Kuva/Foto: Pressefoto/Altaposten)
Når avisa så spør ordføreren om Karasjok er i ferd med å glemme sin kvenske historie, med tanke på at mange innbyggere har kvenske aner, svarer Somby at han ikke mener det:
– Joda, vi har vel kvenske aner alle sammen, men jeg tror ikke man trenger å si at man glemmer aner. Men vi har jo ikke hatt kvenske navn i nyere tid, sier ordføreren til Ságat.
Les også:
Leserinnlegg: – Sametinget og Arbeiderpartiet ignorerer den kvenske kulturarven
