Lafting med øks så sent som på 1930-tallet i Olmavankka/Manndalen. Bakerst står Aslak Fossvoll. (Eier: Lisa Vangen)

 

Nils Hansen i Olmavankka/Manndalen lærte etterkommere ei kvensk regle. Den skal ha blitt brukt i familien når det ble laget økseskaft.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

I eldre tider ble husene bygget av det materialet folk hadde tilgang til rundt seg, og ei god øks var derfor et særdeles viktig redskap. For eksempel ble det i bygda Olmavankka/Manndalen laftet med øks så sent som på 1930-tallet (se toppbildet). Ikke en jobb for den late, med andre ord.

I 1966 ble det gjort et øksefunn på gården Nyvoll på Storvollen i Olmavankka/Manndalen, omtrent der Marit Henriksdatter og Hans Eriksen Pellikä hadde sin gård på 1700-tallet. De skal ha hatt kvern og dyrket korn, og Marit laget brennevin av kornet, som blant annet ble brukt i religiøse tilstelninger.

Funnet kan tyde på at allerede de første bosetningene i området hadde laftede hus. På registeringsarket skrev Tromsø museum den gangen at øksa var av «finsk/kvensk opphav.» Øksetypen var ei såkalt bile, og var vanlig mellom 1500 og 1750, men «kan også trekkes tilbake til 1300-tallet», ifølge museets informasjon.

Da funnet ble kjent for Kåfjord kvenforening/Kaivuonon kveeniseura for noen år siden, ønsket foreninga en kopi av øksa. Den oppgaven sa Nord-Troms museum og smeden Hans Erik Olsen «ja» til, noe som utløste et rekonstruksjonsprosjekt for museet, der målet var å utvikle kompetanse innen tradisjonelt smed- og byggehåndverk i regionen.

Les også: Rekonstruerer helt spesiell kvenøks

I en artikkel hos Safeguarding Practices nylig, tar de for seg øksefunnet og Nord-Troms museums rekonstruksjonsprosjekt. I artikkelen omtales også manndalingen Nils Hansen, som var født i 1841. Han skal ha lært etterkommere ei kvensk regle, som angivelig ble brukt i familien når det ble laget økseskaft.

Regla er også nedtegnet i Agnes Eriksens bok «Hiiri hiukkahamphaan suolapalat ja vähä mitäki muuta – I den kvenske kulturstua» fra 2019. Ruijan Kaiku har gjort et iherdig forsøk på å oversette regla til norsk:

– Mihin menet?

– Metthään menen

– Mitä sinne?

– Vittan nouan

– Mitä sillä?

– Laiskan piiskkan

– Hvor går du?

– Jeg går til skogen

– Hva skal du der?

– Hente ris

– Hva skal du med det?

– Rise de late

 

Nils Hansen var, ifølge Safeguarding Practices, oldebarnet til forannevnte Marit Henriksdatter og Hans Eriksen Pellikä.