Kunnskapsdepartementet har åpenbart merket seg at mange skoler peker på finsk heller enn å rigge i stand et tilbud i kvensk. (Illustrasjonsfoto: Arne Hauge)

 

Statlig høring ute nå: Elevenes rett til kvensk skal presiseres.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku

 

En høring om endringer i opplæringsloven er for tiden ute, med svarfrist 12. januar 2019. Det ene punktet gjelder oppnevning og sammensetning av yrkesopplæringsnemnder, det andre er mer interessant fra et kvensk perspektiv. Kunnskapsdepartementet skriver i sitt høringsnotat:

«Om rett til opplæring i kvensk i grunnskolen. (…) Forslag til endring i § 2-7 om elevers rett til opplæring i kvensk i grunnskolen. Departementet foreslår å presisere at elever som har rett til opplæring i finsk også har rett til opplæring i kvensk dersom de heller ønsker det. Forslaget er en oppfølging av Målrettet plan for kvensk språk 2017-2021.»

Bør tydeliggjøres

Fra høringsnotatet framgår det at departementet mener norske myndigheters internasjonale forpliktelser til opplæring for den kvenske/norskfinske nasjonale minoriteten i dag, knytter seg til kvensk språk.

«Læreplanen i finsk som andrespråk gir i dag elever muligheter til å velge kvensk, mens opplæringslovens bestemmelser viser i dag bare til finsk. Departementet mener at retten til opplæring i kvensk bør tydeliggjøres, og foreslår derfor en endring i opplæringsloven.»

Forslaget til lovendringen innebærer altså en presisering av nåværende rettigheter, dessverre er kravet stadig slik at det må være minst 3 elever som krever slik språkundervisning. Det innebærer i praksis at til sammen 3 elever må kreve enten finsk eller kvensk. I praksis blir det funnet lokale løsninger på om undervisningen skjer på finsk og/eller kvensk, skriver departementet, og fortsetter slik:

Mangelfull informasjon

«Med denne endringen vil elevenes rettigheter være fastsatt direkte i opplæringsloven. Formålet er å tydeliggjøre at Norge i dag oppfyller våre forpliktelser etter internasjonale konvensjoner og å gi bedre informasjon om rettighetene de aktuelle elevene allerede har etter dagens læreplanforskrift.»

En undersøkelse gjennomført av NORUT i 2015 finner at årsaken til nedgangen i antall elever som velger finsk som andrespråk, blant annet skyldes mangelfull informasjon om rettigheter og tilbud. Departementet mener at en slik lovendring vil tydeliggjøre de rettighetene elevene i dag har etter læreplanen til å velge opplæring i kvensk eller finsk.

«Tydeliggjøringen i loven vil gjøre det lettere for foreldre og elever å velge og å kreve opplæring i kvensk,» skriver de, og foreslår en språklig justering i tittel og tekst i paragraf 2-7, slik at den havner i samsvar med dagens begrepsbruk. Justeringen lyder: «Disse rettighetene gjelder for elever med kvensk/norskfinsk bakgrunn.»

Også du kan svare

Departementet tror at dersom kvensk blir tatt inn i loven slik at rettigheten bedre synliggjøres, så kan det øke antallet elever som velger kvensk, men neppe vesentlig. For at rettigheten skal være reell, er det derfor avgjørende at det eksisterer lærerkompetanse som kan gi elevene god opplæring. Her er det satt i gang ulike tiltak for å sikre rekruttering, blant annet med kvensk som eget fag i lærerutdanningen samt ettergivelse av studielån.

Departementet minner om at også andre enn de som står på listen over høringsinstanser er velkomne til å uttale seg i høringen. De ber samtidig høringsinstansene vurdere om saken, altså ditt eventuelle svar, bør «forelegges underordnede organer som ikke er nevnt på listen over høringsinstanser.»

Listen over høringsinstanser er lang, og inkluderer blant annet Organisasjonen mot offentlig diskriminering, Sametinget og Norske kveners forbund, Ruijan kveeniliitto.

Se hele listen her

Hele høringsnotatet om presisering av rett til kvensk opplæring kan du lese her