Neste år har Geir Wulff 50-årsjubileum som ansatt i Ságat. Hele 46 av disse har han tilbragt i redaktørrollen. (Kuva: Hans Arne Wulff, Ságat)

 

Ságat-redaktør Geir Wulff (68) mener at kvenfolket lider under mangelen av et tilsvarende demokratisk folkevalgt organ som Sametinget.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

– Vår vurdering er at samer og kvæner er broderfolk, som i stor grad er blandet opp med hverandre, og som har vært gode naboer til alle tider.

Det sier Geir Wulff, redaktør i den samiske avisa Ságat, som en rekke ganger gjennom årenes løp – blant annet på lederplass – har tatt til orde for etablering av et kventing.

Det er også bakteppet for Ruijan Kaikus henvendelse, der vi blant annet har spurt om hva som ligger bak denne vurderingen.

Større gjennomslag

På spørsmål om hva som var årsaken til at tanken om et kventing i sin tid oppstod, viser Ságat-redaktøren blant annet til samenes situasjon før og etter etableringen av Sametinget.

– Inntil Sametinget ble etablert i 1989, hadde det samiske folket ikke noe direkte folkevalgt demokratisk organ. Dermed kunne myndighetene føre en splitt-og-hersk-politikk som i stor grad videreførte den tradisjonelle fornorskningspolitikken, men i en ny og mere «moderne» ham, sier Wulff.

– Etter at Sametinget kom har vi fått større gjennomslag hos nasjonale myndigheter for å ivareta samiske interesser og rettigheter på en bedre og mer respektfull måte enn tidligere. Selv om mye dessverre fortsatt gjenstår, og Gammel-Erik fortsatt er i live i regjeringskvartalet, ble mye vunnet ved etableringa i 1989, sier Wulff, og fortsetter:

– Også innad i det samiske folket har det vært svært viktig å ha et demokratisk organ hvor viktige saker kan drøftes.

Den uredde redaktøren mener man må være «temmelig blind og døv», som han sier, om man ikke ser at kvenfolket lider under mangelen av et tilsvarende demokratisk folkevalgt organ.

– For oss har dette vært soleklart lenge, sier Ságat-sjefen.

Foreslo hovedkrav

Ruijan Kaiku har kikket i Ságat-arkivet, og finner kventinget omtalt en rekke ganger helt fra 2006 og fram til i dag. Den gang i 2006 står det også at «vi har sagt det før, og gjentar gjerne.»

I oktober 2015 kan en lese i en Ságat-leder at «Vi har forlengst påpekt at kvænene bør kreve sitt eget folkevalgte organ, Kvæntinget, etter mal av Sametinget, i stedet for å ta til takke med årlige smuler fra de rikes bord.»

Den 18. mars i 2021 hadde Ságat-lederen tittelen «Prekært behov for Kvæntinget», der man blant annet kunne lese følgende:

«Problemet er bare at ingen kvænske organisasjoner til nå har «turt» å fremme kravet om Kvæntinget. Bare dette viser at fornorskningssvøpen fortsatt ligger der – som en klam hånd.»

Også 27. mai i år har Wulff, i nok en Ságat-leder, tatt opp saka. Her mente han at kvenene burde hatt kventing som et hovedkrav knyttet til forsoningstiltak:

«Det har i lang tid forundra oss at ingen kvænske organisasjoner har fremsatt krav om opprettelse av et kvænting som et demokratisk representativt organ for kvænfolket. Det fremtidige Kvæntinget – Kväänikäräjat – vil kunne tale kvænfolkets sak med mye større tyngde enn dagens organisasjoner, som tydeligvis ikke når frem.»

Videre står det at «Det kvænske hovedkravet i forbindelse med Sannhets- og forsoningskommisjonen burde være krav om etablering av et folkevalgt organ som Kvæntinget/Kväänikäräjät», og at «hvis Kväänikäräjat fortsatt skal være et tabuord, avskriver man seg sjøl fra viktig innflytelse.»


Allerede den 16. november i 2006 ble Kvæntinget etterlyst i Ságat (faksimile).

Felles interesser

Wulff, som har hatt redaktørrollen i Ságat helt siden 1978, mener det er helt åpenbart at et framtidig kventing vil kunne fronte og fremme kvenske interesser på en effektiv måte.

– Gjerne etter mal fra Sametinget, og aller helst i samarbeid og dialog med Sametinget, sier Wulff.

Han mener det samiske og kvenske folket har felles interesser på svært mange områder.

– Noen bruker begrepet søskenbarn her. Kvænsk er det språket som er nærmest samisk. Enhver ekte same har sterke kvænske slektsrøtter, og vice versa, hevder han.

Ságat-redaktøren er overbevist om at et eventuelt framtidig kventing ikke vil bli en konkurrent for Sametinget.

– Derimot vil det bli en viktig samarbeidspartner, der man kan jobbe for felles interesser og for øvrig støtte hverandre, sier han.

Splitt-og-hersk

På spørsmål om han tror, dersom det var politisk vilje til den slags, at noe slikt ville latt seg etablere uten motbør, svarer Wulff slik:

– Tidligere var en merkelig og subtil frykt i enkelte samiske miljøer for at det fremtidige Kvæntinget/Kväänikäräjät kunne utgjøre en trussel mot økte statsbevilgninger til samiske formål.

– Denne frykten har heldigvis forstumma for lengst, og i dag ser alle oppegående at denne frykten var et resultat av en forkastelig splitt-og hersk-taktikk. Herrefolk og makthavere verden over har alltid brukt splitt-og-hersk mot urfolk og minoriteter, dessverre ofte med stort hell, sier Wulff.

Han sier videre at han er overbevist om at den kvenske kulturen vil få et lenge etterlengta løft, på alle måter, dersom et kventing skulle blitt en realitet.

– Sametinget har gjennom 35 år bidratt til å styrke samiske interesser og rettigheter på mange plan, påpeker han.

– Selvsagt vil det være noen bakstrebere som lar seg påvirke og misbruke til å motarbeide den kvenske kulturreisinga og det kvenske demokratiet. Det er dessverre ett av mange bedrøvelige resultater av den langvarige fornorskninga man har vært utsatt for, mener Wulff.

Må selv ta initiativ

Ságat-redaktøren mener at dersom det han omtaler som «toneangivende kvænske miljøer» legger sin tyngde bak kravet om et kventing, kan det være høyst realistisk.

– Men intet kommer av seg selv, og de kvænske miljøene må selv ta de nødvendige initiativene. Og vi oppfordrer Sametinget/Sámediggi til å melde seg som den naturlige fadder for Kvæntinget/Kväänikäräjät, sier han.

– Personlig ser jeg frem til å kunne melde meg inn i kvænmanntallet, avrunder Wulff.