Det var i kommunesenteret Ivalo i Enare kommune at medlemmene møttes til høstsamling. Her et stemningsbilde fra sommertrafikken i koronatiden. (Illustrasjonsfoto: Arne Hauge)
I oktober var det Norsk-finsk forbund sin tur til å jubilere.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
Det var nå sist helg i oktober at forbundet hadde sin årlige høstsamling, for å prate om et arbeid de har drevet på med jevnt og trutt siden stiftelsen den 23. oktober 1982. En oppstart som fant sted i Karasjok, der ikke ukjente Eira Söderholm ble valgt som første leder. Til jubileet nå i høst kom det 113 medlemmer, framgår det av forbundets hjemmeside. Deltakerne kom fra lokalforeninger i Porsanger, Tana, Vadsø, Sør-Varanger og Stavanger.
Det framgår at rekruttering av nye medlemmer, spesielt blant de yngre aldersklasser, er noe som også dette forbundet er opptatt av. De viser i den forbindelse til historien, hvor mange finske jenter kom til Norge og særlig Nord-Norge for å jobbe i fiskeindustrien. Det var i 1960 og 1970-årene, mange av dem giftet seg med nordmenn og bosatte seg her, noe som ga et behov for møteplasser for de finske arbeiderne.
Det første lederen for Norsk-finsk forbund var Eira Söderholm. (Foto: Arne Hauge)
«Og da ble de norsk-finske foreninger opprettet, Vadsø var den første i 1963, så fulgte de andre på 1970 – 1980 tallet», skriver forbundet. Den aller første lokalforeningen under det som senere ble et forbund, ble likevel opprettet så tidlig som i 1929. Det var i Oslo.
«Saker som foreninger jobbet med kan nevnes finsk opplæring på skole (morsmål opplæring), Nyhetssending på finsk i norsk radio og tv, Norsk-finsk ordbok og tolketjenester. Etter hvert ble egen avis, Ruijan Sonomat og Ruija kalender utgitt, og arrangert Kulturdager annet hvert år», skriver de.
Til det siste, kulturdagene, så kan vi melde at forbundet planlegger slike dager til neste år, i juni 2023 i Bugøynes/Pykeija i Varanger kommune øst i Finnmark.
I anledning jubileet tar vi med at Norsk-finsk forbund er en landsomfattende minoritetsorganisasjon som representere norskfinske statsborgere i Norge, og finske statsborgere bosatt i Norge. Hensikten er blant annet å synliggjøre kulturarven og historien som de finske innvandrerne hadde med seg.
