Generalsekretær i NKF-RK Ivar Johnsen mener det er på tide at en ser nærmere på myndighetenes bruk av antall kvener.
(Arkivfoto: Heidi Nilima Monsen)
– Ved å minimalisere kvenene på denne måten, sier man samtidig at kvenene er noen man ikke trenger å ta særlig hensyn til. Dette er svært viktig for oss å ta tak i, sier generalsekretæren i NKF-RK. Han håper man gjennom Sannhetskommisjonen får et klarere svar angående hvor mange kvener som finnes i Norge.
Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no
Generalsekretær i Norske kveners forbund – Ruijan kveeniliitto Ivar Johnsen kan fortelle at temaet om hvor mange kvener som finnes i Norge er noe man innag i organisasjonen har diskutert i lang tid.
– Vi har blant annet sagt fra til departementet og andre at det kventallet de opererer med, mest sannsynlig er for lavt. Det er ingen tvil for vår del at tallet er mye større enn 10-15 000, sier han.
Johnsen tror nok også at 50-60 000 kan være misvisende lavt, og at fornorskingspolitikken ovenfor kvenene sånn sett har vært veldig vellykket med tanke på det er mange kvener i dag som faktisk ikke har kjennskap til at de ikke er kvener.
– Når myndighetene opererer med tall må det være krystallklart hva en faktisk mener med tallene. De må kunne underbygge disse, og forklare hvordan man har kommet fram til dem og ha klare definisjoner, mener han.
Les bakgrunnen: Hvor mange kvener finnes det egentlig i Norge?
Smarte svar
Ivar Johnsen er for øvrig ikke overrasket over KMDs svar til Ruijan Kaiku om deres bruk av 10-15 000 om antall kvener.
– Svarene de gir er tilsynelatende greie, men går man dem nærmere etter i sømmene, ser man at det virker viktig for dem å holde antallet vagt og nede. Sannsynligvis for å forsvare bevilgningene sine til kvenene, sier han.
«For få kvener»
Et av NKF-RK sine «skrekkeksempel» på minimalisering av kvenene er da ekspedisjonssjef ved Same- og minoritetspolitisk avdeling i KMD Bjørn Olav Megard før jul talte for FNs rasediskrimineringskomité (CERD) om kvenene og kvenenes medie- og språkopplæringsbehov.
Departementet fikk kritikk i forhold til at de ikke hadde gjort nok i forhold til mediesatsing for kvenene og de nasjonale minoritetene. Til dette svarte Megard at kvenene var en svært liten gruppe. Han sa at de nasjonale minoritene, deriblant kvenene, bare besto av noen få hundre til noen tusen individer.
– Slik minimalisering virker som bevisst politikk for å forsvare den manglende innsats fra myndighetenes side, mener Johnsen.
Departementet har fått mulighet til tilsvar og samtidig imøtegåelse angående kritikken fra NKF-RK. Se egen sak.
Historieforenkling
For kvenforbundet er korrekt antall kvener viktig, ikke bare for politisk slagkraft, men også for å vise et korrekt bilde av historia i nord.
– Kvener er ikke bare innvandrere som kom fra Finland til norskekysten på 1700 og 1800-tallet, slik mange liker å påstå. Kvener er et folk som har hatt lengre tilhørighet i Norge enn som så. Kvener har ikke minst vært viktige for å bygge opp landsdelen, med sine kunnskaper innen blant annet jordbruk, fiske og håndverk. Ved å minimaliserer kvenene blir norsk historie også feil. Det blir historieforenkling å si at det i nord hovedsaklig har vært det samiske og norske, og bare noen få kvener. Men kvenene har faktisk vært svært viktige i forhold til å bygge opp landsdelen, påpeker Johnsen.
– Ved å minimalisere kvenene på denne måten, sier man samtidig at kvenene er noen man ikke trenger å ta særlig hensyn til. Dette er svært viktig for oss å ta tak i, sier generalsekretæren.
Tillitsbrudd
Johnsen kan fortelle at KMD’s stadige minimalisering av kvenene fører til at kvenforbundet langt på vei mister tilliten til departementet.
– De skal tross alt være det departementet som har overordna ansvar for oss kvenene, men når de stadig prøver å gjøre oss mindre og færre enn det vi faktisk er, blir det vanskelig å ha tillit til dem, sier han.
Sak for Sannhetskommisjonen
I følge generalsekretæren er det å få klarhet i hvor mange kvener som finnes i Norge en så viktig sak at Sannehets- og forsoningskomiteen bør ta tak i den.
– Det kan sees på som en fortsettelse av fornorskningspolitikken at myndighetene på denne måten er med på å minimalisere gruppen. Dette har vi allerede spilt opp mot Sannhetskommisjonen, og det blir viktig for oss å holde trøkk på saken, sier han.
Ruijan Kaiku har sendt følgende oppfølgingsspørsmål til departementet som vi nå venter svar på:
«Har KMD noen planer om å gjøre egne undersøkelser i forhold til hvor mange kvener som fins? Og eventuelle språkbrukere? Eller se nærmere på, og eventuelt ta i bruk tall fra de som har gjort forskning rundt dette? Har antallet kvener en relevans i forhold til bevilgning av støtte underlagt KMD til for eksempel revitalisering av kvensk språk og kultur?»
