Har kvenske språksentre fast statlig finansiering?

Har kvenske språksentre som dette i Kvænangen fast finansiering? De lærde strides. (Illustrasjonsfoto: Arne Hauge)

 

Ja, sier Troms og Finnmark fylkeskommune, men ved Kvænangen språksenter er Katriina Pedersen mer usikker. – Jeg må fortsatt bruke tid på å søke midler hvert år, sier hun.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

– Kanskje det har å gjøre med hvordan man definerer fast finansiering, sier Katriina Pedersen, daglig leder for Kvænangen språksenter. Hun er tydelig på at det uansett ikke er fylkeskommunens skyld at kvenske aktører føler økonomisk usikkerhet, de får en pott fra staten og må forholde seg til den.

Men det var altså Heikki Knutsen som først tok kontakt. Han var uenig med NKF’s skyggerapport på punktet om at språksentre fra år til år må leve i økonomisk usikkerhet.

Les bakgrunnen her: «På majoritetens premisser»

NKF står for Norske kveners forbund, og Knutsen er avdelingsleder for kultur ved Troms og Finnmark fylkeskommunen. På nyåret sendte han oss denne eposten:

«Viser til sak «På majoritetens premisser» av 6. januar 2021 der det refereres til NKF’s skyggerapport til Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter. I saken hevdes det at kvenske språksentre ikke får fast statlig finansiering, men må leve i usikkerhet fra år til år. Det medfører ikke riktighet. De kvenske språksentrene får fast statlig finansiering gjennom ordningen Nasjonalt tilskudd til kvensk språk og kvensk/norskfinsk kultur – driftstilskudd, som fra 2020 forvaltes av Troms og Finnmark fylkeskommune.»

Fast i oppdragsbrevet

Knutsen skriver at dette fra 2020 innbefatter Storfjord språksenter, Kvænangen språksenter, Kvensk språksenter Vadsø og Porsanger språksenter. I tillegg, skriver han, mottar Halti kvenkultursenter og Ruijan Kaiku fast driftsstøtte gjennom ordningen.

«Det er fast i oppdragsbrevet Troms og Finnmark fylkeskommune mottar fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet», skriver avdelingslederen.

I Kvænangen mener Pedersen at man først må avklare om noe er endret ved ordningen, slik at hun nå slipper å søke. Det ville vært en kjempenyhet, sier lederen. Men nei, rask sjekk viser at søknaden hun sendte i august i fjor, må gjentas til høsten skal det bli gryn til grøten i 2022.

Her er forskriften om tilskudd til kvensk språk og kvensk/norskfinsk kultur

Lengre ned i saken kan du lese hva Knutsen svarer til det Pedersen nå sier:

– At språksentrene må bruke tid på å rapportere sin årlige drift har jeg stor forståelse for. Det vi har reagert på, er at vi må bruke tid på å søke årlig driftstilskudd. Tror det er dette NKF mener å si, at det brukes mye ressurser på å søke. Tror også at NKF henvender seg til et høyere nivå, at de kritiserer den statlige prioriteringen og ikke fylkeskommunen, sier Pedersen.

Hva får man?

Teoretisk, sier hun, kan fylkes avslå en søknad. Er ordningen fast da? Spør hun seg, og sier at det i praksis er liten forskjell på retningslinjene for prosjekttilskudd og driftstilskudd. Hun søkte rundt en million kroner til drift for 2021, men vet ikke hva språksenteret deres får innvilget. Og det, sier hun, minner lite om fast finansiering.

Det kvenske feltet er i sterk vekst, og når stadig flere samles rundt en foringsstasjon med samme dosering fra år til år – den kvenske kaka har i de siste statsbudsjettene knapt holdt tritt med prisstigningen – så sier Pedersen seg urolig for størrelsen på det hun får innvilget. Og når man ikke vet hva man får, er ordningen fast da? Undrer hun.

Må vite

– For oss som søker på driftstilskudd framstår det som umulig å vokse innenfor dagens ordning. Fordi det vil medføre mindre igjen til prosjekttilskudd, sier Pedersen. Hun sier seg ikke uenig i en type «forenklet søknad» med aktivitetsplan og budsjett, men sier at for at en slik skal være realistisk, må språksentrene likevel vite omtrent hva de har å rutte med fra år til år.

– Så det er interessant det Heikki sier, for etter det jeg kan se, så vet jeg ennå ikke hva Kvænangen språksenter har for 2021.

– Dere har ennå ikke fått svar på fjorhøstens søknad?

– Nei. Ser ikke sånn ut. Uansett, vi kan trenge mer forutsigbarhet i driften vår. Ingen tvil om det, sier Katriina Pedersen.

Er å betrakte som fast

– Institusjoner som er kommet inn under driftsstøtteordninger trenger forutsigbarhet. Det er derfor driftstilskudd er å betrakte som fast, sier Heikki Knutsen i en kommentar til saken. Det fins også rutiner som ytterligere bidrar til sikkerheten, eksempelvis tidlig varsling til institusjonen i den hensikt å tilpasse aktiviteten.

– Dersom det skjer endringer som påvirker eksisterende aktivitet i betydelig grad, vil institusjonen bli varslet i god tid på forhånd. Dette slik at de får mulighet til å tilpasse aktiviteten i henhold til størrelsen på tilskuddet.

Forholder seg til regler

Ellers er det ingen endringer med hensyn til rapportering. Avdelingslederen for kultur minner om at slik årlig rapportering på bruk av offentlige midler er helt vanlig praksis.

– I forvaltningen av denne tilskuddsordningen forholder Troms og Finnmark fylkeskommune seg til forskrift om tilskudd til kvensk språk og kvensk og norskfinsk kultur, og det årlige tilskuddsbrevet fra departementet. Samtidig ligger det føringer i oppdragsbrevet om at tilskuddsordningen skal følges opp i henhold til reglement for økonomistyring i staten. Alle dokumentene er tydelige på rapporteringsplikt, vurdering av tilskudd og kontroll på forvaltning av offentlige midler, sier Knutsen.

Kravet gjelder alle

Vi tar her også med kravet om å levere en budsjettsøknad med aktivitetsplan for det kommende året det søkes for. Det gjelder alle driftsstøtteordningene Troms og Finnmark fylkeskommune forvalter på kulturfeltet.

– Og så skal det rapporteres i henhold til denne aktivitetsplanen, sier Heikki Knutsen.