Nora Ollila, Mona Mörtlund, Merethe Eidstø og Agnes Eriksen snakket på Finnmark Internasjonale Litteraturfestival om verdien av språket, og det å skrive og utgi litteratur på kvensk og meänkieli. (Foto: Heidi Nilima Monsen)

 

– Nød lærer naken kvinne å spinne, heter det i ordtaket, og siden det ikke fantes noe tekster på kvensk, så måtte jeg jo lage dette selv, sa Agnes Eriksen under FinnLitt torsdag.

 

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

 

Den kvenske forfatteren Agnes Eriksen deltok på Finnmark Internasjonale Litteraturfestival (FinnLitt) torsdag kveld sammen med Mona Mörtlund, Nora Marie Ollila og Merethe Eidstø for å snakke om snakke om verdien av språket, og det å skrive og utgi litteratur på kvensk og meänkieli.

Ingen forlag ville satse på kvensk

Eriksen kan fortelle at da hun jobbet som finsklærer i Lakselv, syntes hun at det føltes feil å lære kvenske barn finsk og ikke kvensk. Dermed begynte hun å samle inn kvenske tekster, og etterhvert ga hun også ut lærebøker for grunnskolen og barnebøkene Kummitus ja Tähtipoika/Spøkelset og Stjernegutten  på kvensk.

– Siden det ikke fantes noe tekster på kvensk, så måtte jeg jo lage dette selv, sier hun.

Eriksen, som er en av bare to forfattere som har gitt ut verk på kvensk, kan fortelle at det har svært tøft å skulle gi ut bøker på sitt eget språk.

– Ingen forlag ville hjelpe meg, og jeg fikk nei gang på gang fordi de mente markedet for kvenske bøker var for lite. Dermed måtte jeg starte mitt eget forlag og gjøre alt selv fra A til Å, sier hun.

I tillegg til å skrive, har hun selv måttet ordne med trykking, salg, pakking og forsendelse av barnebøkene.

– Det har vært veldig tungt arbeid, røper Eriksen som nå har gått av med pensjon.

Pionerarbeid

På den andre siden av grensen har forfatter Mona Mörtlund hatt litt andre arbeidsforhold, i og med at hun har fått støtte fra det offentlige til arbeidet, samt vært tilknyttet forlag. Men også hun kan fortelle om at da hun på åttitallet skulle lære barna sine meänkieli, fantes det ikke noen tekster eller litteratur på språket.

– Da jeg henvendte meg til det offentlige for å etterlyse tekster på meänkieli, fikk jeg beskjed om at noe slikt ikke fantes, og så oppfordret de meg til å gjøre noe med det, sier hun.

Dermed begynte den engasjerte førskolelæreren i 1984 å samle inn ulike rim, regler, sanger og leker for barn sammen med Monica Johansson, og to år senere kom boken «Moron, moron ostaks poron» (God morgen, god morgen vil du kjøpa et reinsdyr) ut. Senere har Mörtlund gitt ut et stort antall bøker, tekstsamlinger og teaterstykker på sitt eget morsmål, og er kjent for å være en av de virkelige pionerene innen litteratur på meänkieli.

Manglet ord

Både Mörtlund og Eriksen kan fortelle at det har vært flere utfordringer, spesielt siden kvensk og meänkieli fram til nå har vært muntlige språk, og ikke blitt brukt skriftlig i noe særlig grad.

– En utfordring ved å skrive på meänkieli i forhold til for eksempel svensk, er at en mangler en del ord. Noen ganger må man lete lenge for å finne det rette ordet, eller rett og slett finne på noe selv, forteller Mörtlund.

Eriksen forteller at hun har støtt på det samme problemet. Spesielt da hun jobbet med å lage de kvenske lærebøkene.

– Vi må ikke gi slipp på det gamle, men vi må samtidig få språket videre med nye og moderne kvenske ord, sier hun.

Kultur og litteratur hører sammen

I dag er det kun to forfattere som har utgitt litteratur på kvensk; Alf Nilsen-Børsskog og Agnes Eriksen. På svensk side finnes det etterhvert langt større utvalg av litteratur på meänkieli.

– Det er ikke nødvendigvis antall språkbrukere som er viktig, men at språkene faktisk brukes, sa Nora Ollila. Hun fortalte at da hun vokste opp, måtte hun bruke finsk litteratur siden det den gang ennå ikke fantes noe på kvensk for barn.

– Vi kan vel konkludere med at det er ikke særlig mye kanapeer og sprudlevann i den kvenske litteraturverdenen, sa Merethe Eidstø på slutten av debatten.