Noen har foreslått Christina Gjertsen som årets Årets kven. (Foto: Bernhard Hienerwadel/Altaposten)
Folk ivrer for sine kandidater, her har du enda flere Årets kven-navn å kike på.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
Alt etter hvordan man summerer saken, har vi i skrivende stund rundt 20 navn på blokka. Folk er også jevnt over flinkere til å begrunne sine yndlinger i år enn i fjor, noe som i det minste gjør juryens arbeid lettere. De slipper noe av granskingen om hva vedkommende har gjort for å fortjene tittelen.
Fikk du forresten med deg den samiske avisa Ságats sak i dag tirsdag? Den er verken plusset eller noe, så her er det bare å klikke og lese:
Ok. Over til de kandidatene som har kommet inn siden vi sist skrev om saken.
Forbilledlig
«Mitt forslag til årets kven, er Jan Daleng. Begrunnelse: Det er kun to elementer som kan brukes som bevis for en genuin kvensk kultur, nemlig språket, samt den materielle kulturen», skriver forslagsstilleren, og fortsetter slik:
«Jan Daleng har på en forbilledlig måte grepet fatt i å gjenskape tapt kultur, og på den måten sikre beviser og kunnskap for ettertiden. Det har også resultert i at vi i dag kan samarbeide med både fylkeskommunen og Riksantikvaren på faglig høyt nivå.»
Så langt Jan Daleng, et meget kjent navn i kvenske kretser. Over til en kandidat fra Ruijan Kaikus egne rekker. Den frittalende reporteren i Ruijan Radio:
Radio og ull
«Frank Halvorsen. Trenger vel ikke begrunne det så mye», skriver innsender, fulgt av et stort smileansikt.
Entusiasme så det holder, det har Halvorsen, så får vi se om den ferske kvenen når opp i konkurransen mot mer garvete navn. Eller karrete navn, idet neste vedkommende på lista har en særlig forkjærlighet for ull og produkter av sådan. Og kunnskap om, ikke minst:
«Ønsker å foreslå Christina Gjertsen fra Porsanger, som årets kven. I sin strikkebok «Strikk fra nord», forteller hun om sin kvenske kultur, og en får også kvenske ord og uttrykk relatert til garn og strikking», heter det fra innsenderen. Her passer det å ta med at Gjertsens bok opplyses å ha solgt meget bra, noe som i seg selv er en prestasjon å få til.
Neste navn på lista er Geir Johansen Storli. Forslagsstilleren skriver:
Alle skal få lære mer
«Han er veldig opptatt av den historiske delen av det kvenske folk. Han har lest seg godt opp, og hentet inn mye kunnskap, på temaet. Nå videreformidler han kunnskapen videre både til barn og barnebarn. Nesten som breddeidrett, alle skal få lære mer. Sørger for at vi har både kalender, ordbøker og annet interessant lesestoff, med både kvenske og norske ord i. Han har også deltatt på diverse arrangementer i Kvensk regi. Blant annet var de på festival i Kvænangen i sommer.»
Samme person som har foreslått Geir Johansen Storli har enda et forslag. Smått søtt må det sies å være, så spørs det hva juryen sier all den tid halvparten av den foreslåtte duo nylig har vunnet Årets kven. Det var i fjor, nemlig aller første gang konkurransen ble utlyst. Gjett hvem det var. Du skal få et hint; av de to som nå foreslås, var det en annen enn han som vant:
En prestasjon?
«Kai Petter Johansen og Katriina, de som leverte en flott liten Kvenbaby i 2022», skriver innsender.
Tja, i betraktning de nær 8 milliarder som før eller senere i livet prøver å begå samme type øvelse, i det minste sterkt vurdere det, må det sies å være en prestasjon i seg selv å sette nettopp et kvensk barn til verden. Men vil det holde overfor juryen? Vi får se, i mellomtiden tar vi med nok en kandidat. En meget velbegrunnet kandidat:
«Hei. Jeg foreslår Terje Aronsen fra Børselv som «Årets kven 2023.» Begrunnelsen: Terje var initiativtageren til den første kvenforeningen i landet, «Ruijan kväänit – Pyssyjokilaiset» i 1984, og den langvarige lederen for den. Terje var med på å stifte «Norske Kveners Forbund – Ruijan kveeniliitto» i 1987, og den første lederen for det. Terje var den første i verden som underviste i kvensk. Dette skjedde i 1985 ved Børselv skole, etter en lang kamp med motstridende skolemyndigheter», skriver forslagsstiller, som har mer på lur:
Eget språk
«Terje var den første som begynte å lage undervisningsmaterialer i kvensk. Kvensk Institutt i Børselv som startet sin virksomhet i 2000, har blitt til ved Terje sitt arbeid, og ved startfasen ledet han alt arbeid der. Terje var den første som så at kvensk er et eget språk som også måtte ha et eget skriftspråk, og han kjempet for det også i den tiden da Norske kveners forbund ennå ikke var moden til det. Normering av kvensk språk på Kvensk institutt startet på hans initiativ og under hans ledelse. Og mye, mye mer…»
Det var begrunnelsen sin det. Over til juryen.
