Før jul tok partiet SV til orde for mer penger til kvenfolket, og vant i godt monn fram. Påplussingen til NKF gir generalsekretær Vilde Christoffersen Walsø håp om flere på kontoret. (Foto: Arne Hauge)
Generalsekretæren i Norske kveners forbund ser for seg å få kolleger.
Frank Halvorsen og Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
Et økonomisk underskudd for 2022-regnskapet medførte at Norske kveners forbund la opp til å drifte store deler av fjoråret kun med en ansatt i administrasjonen.
«Forbundets arbeidsmengde og medlemstall øker stadig, men dette reflekteres ikke i tildeling av driftstilskudd», skrev forbundet i årsmeldingen for 2022-2023.
Pengedobling
Situasjonen på sikt bedret seg drastisk i desember i fjor, da statsbudsjettet for inneværende år la opp til en egen og øremerket post til forbundet, på to millioner kroner.
Les mer her: Kaski: – Et stort løft
Dette legger seg på toppen av det forbundet får fra før, og utgjør nær en dobling av budsjettet. Noe som gjør generalsekretær Vilde Christoffersen Walsø optimistisk når det gjelder flere folk på lønningslistene. Ungdomsarbeidet er bare et av mange områder som trenger flere hender.
– Ja, når det gjelder flere ansatte så håper jeg at det blir en realitet. Det har jeg tro på, bekrefter generalsekretæren, som er mer avmålt når det kommer til å tallfeste hvor mye penger forbundet ideelt sett burde ha.
Nøkternt folk?
– Vi blir overlykkelig over to millioner, som for mange andre aktører kanskje ville vært småpenger. Det er vanskelig å si en sum for hvor mye vi trenger, og det er egentlig ikke summen i seg selv som har betydning, men hva man oppnår med disse pengene. Å få berget det kvenske språket er her veldig viktig, og at vi som jobber med kvensaken – organisasjonene, språksentrene, museene – får fast finansiering så vi får stabilitet i arbeidet.
– Kvenene virker å være nokså realistiske, de drømmer ikke så høytsvevende når det kommer til penger?
– Vi er kanskje en nøktern folkegruppe. Og det er greit å ha realistiske forventninger, sier hun.
Generalsekretæren er tydelig på at økonomiske løft må omfatte de mange NKF-lokallagene.
Kvensk over alt
– Disse lagene har utrolig mange dyktige og kompetente folk med lang erfaring, så jeg håper at lokallagene og alle som jobber frivilling med kvensaken rundt om i Norge får et skikkelig løft og den økonomiske støtten de trenger, sier hun, og viser til at dette henger sammen med en styrking av moderforbundet.
– Slik at vi med tilstrekkelig antall ansatte kan støtte lokallagene slik de trenger og ønsker.
To stikkord for viktige saker for NKF i året vi er inne i, er skolen og rapporten.
– Det er en viktig sak for oss at alle kvenske elever over hele Norge skal få mulighet til å lære kvensk språk. Det hadde vært fantastisk hvis det kunne skje allerede nå i 2024. Ellers har vi jobbet mye med rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen. Vi håper det blir et godt resultat for det kvenske folket, at årets stortingsbehandling blir både positiv og konkret.