Har troen på «Kvensk camp»

Leder i Folkemusikk Nord, Terje Foshaug, vil bidra til flere kvenske musikkproduksjoner. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

 

Folkemusikk Nord skal bidra med kvensk musikkproduksjon, men lederen mener det er nødvendig at det skapes enda flere og nye produksjoner, og har troen på «Kvensk camp»-prosjektet.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

I dagene fra 29. til 31. mars arrangerte Nordnorsk jazzsenter «Kvensk camp» i Nordreisa. Campen har sitt utspring etter at daglig leder Ulla-Stina Wiland og jazzmusiker Arve Henriksen deltok på et møte med Scene nord for et års tid siden.

Les også: Håper «Kvensk camp» skaper ringer i vannet

En av de som deltok på campen var Terje Foshaug. Han er leder i Folkemusikk Nord, som er et kompetansesenter for folkemusikk og folkedans i Nord-Norge, som siden 2011 har vært organisert og drevet som en avdeling i  Scene nord (tidligere Kultur i Troms).

– Jeg er egentlig et biprodukt til «Kvensk camp», fordi vi har et samarbeid. Folkemusikk Nord, som jeg representerer i Scene nord, har et nært samarbeid med Nordnorsk jazzsenter i RYK, det rytmiske nettverkssamarbeidet. Da er jazz, folkemusikk, viser og andre typer uttrykk det vi jobber med. Og Freelance-musikerne oppi dette, sier Foshaug til Ruijan Kaiku.

– I tillegg er jeg selvfølgelig her for å lære. Det programmet som skal være i kveld, der vi får innblikk i den kvenske historien, tradisjonen og kulturen, er veldig spennende.

– I mitt virke som folkemusiker, så er dette en kunnskap jeg har litt av, men som jeg ønsker mye mer av. Det kommer hele tiden nye ting, man oppdager nye ting og får mer kunnskap. Det er aldri feil, sier Foshaug.

Kvensk musikkproduksjon i emning

Foshaug har i en årrekke jobbet med musikkfeltet i nord og har også arbeidet med kvenske produksjoner. I 2017 var han sentral da Folkemusikk Nord og Paaskiviikko samarbeidet om en turné med forestillingen Tjära människa og konsert med gruppa WAO. Nå er et nytt produksjonssamarbeid i emning.

– «Torne ros» skal være fire dager i Nord-Troms og spille konserter på forskjellige steder. Det er Paaskiviikko som legger opp løypa for det, sier han.

– De hadde premiere i Piteå i høst, og den siste uka i april skal de til Tornedalen der de skal øve og spille tre konserter, slik at de er oppspilt før de kommer hit til Nord-Troms og Paaskiviikko i juni, sier Foshaug.

Ny konstellasjon av musikere

«Torne ros» består av landsdelsmusiker Lena Jinnegren og estiske Johanna Adele Jüssi fra norsk side, samt tornedalsmusikerne Susanne Rantatalo og Jan Johansson.

– Jinnegren har lenge vært giret på å få til noe slikt, hennes mor er fra Övertornio, og for noen år siden ble vi kjent med Johanna Adele Jüssi fra Estland. Hun har studert master i folkemusikk rundt om i norden, og de to har allerede gjort flere prosjekter sammen, sier Foshaug.

– Det estiske og finske ligger nokså nærme hverandre, og Jüssi har veldig lyst til dette. Jeg koblet de med Susanne og Jan, som har vært i Nord-Norge en rekke ganger tidligere.

– Tanken er at disse jentene, som ønsker og forske mer på denne musikktradisjonen, kobles med musikere som kjenner den og har jobbet med meänkieli lenge. Jeg tror det kan være vinn-vinn for alle parter, sier Foshaug.

Behov for flere produksjoner

– De gode musikerne i «Torne ros» har mye å fare med, de har linker inn i det som gjør at det er spennende å la de få utforske dette materialet. Det kan skape mer på sikt, sier Foshaug.

– Jeg synes vi som har penger fra det offentlige, være seg til musikkproduksjoner eller andre ting, også må begynne å bruke mer kapasitet på det kvenske. Da skjer det ting og da får man spredt det, i tillegg får man utviklet flere utøvere som har en fot innenfor og et blikk for det.

Foshaug har gjennom årenes løp vært involvert i miljøet rundt Kalottspel i Målselv. De har blant annet hatt besøk av Jord, WAO og Major minorities.

Les også: Klar for urpremiere

– Vi har jobbet litt med musikere fra Tornedalen, men har savnet den norske siden. Nå pågår en oppvåkning og det finnes noen flere som tar tak i kvensk musikk, deriblant Kristin Mellem, men det trengs enda flere kvenske produksjoner slik at det blir større bredde.

Har tro på «Kvensk camp»-prosjektet

– Det trengs festivaler og produksjoner som gjør at man kan sende det rundt på turne, og da tror jeg flere vil være interessert i det. «Kvensk camp» er et prosjekt som vil skape nye ting, og gnisten til å finne og grave i denne tradisjonen er interessant, også for å skaffe kunnskap til å skape noe nytt, sier Foshaug.

– Bare det lille jeg har hørt av det ensemblet som holder på nå er veldig spennende. Det ligger noen toner der som vi kjenner igjen, selv om det er nylaget. Og så skapes det inn i en svevende jazzverden, som Arve Henriksen kanskje er mest kjent for. Det er veldig spennende.

– Det er når man skaper i samtiden at man får utvidet det, sier han.

– Her får man også knyttet kontakter, treffe de som jobber her og det er veldig inspirerende og se og høre på det som gjøres og er gjort i området over flere år. Jeg ser paralleller med det folkemusikkarbeidet vi har fått til i Målselv over år.

– I folkemusikkverdenen er det kanskje mer melodibasert. Det skal gjerne være dansbart, vi henger veldig mye i den tradisjonen. Dette er mer over i jazz og impro, og tas mer ut. Prosessen der ulike folk møtes, som ikke kjenner hverandre fra før, for å lære hos hverandre, den er spennende og ikke fremmed i folkemusikkmiljøet. Det er slik det startet da jeg begynte å spille med musikerne i Tornedalen.  Jeg kom med mitt, de med sitt, og så møtes vi og finner språket i lag.

– Det er jo byggingen av disse sjangrene våre, som er så små. Om den kvenske kulturen og språket er lite og ikke så påaktet, så er det veldig viktig at det kommer offentlige ordninger; at det er teater, språksenter, at det jobbes med musikk og nye produksjoner, dans, bøker, alt er viktig, sier Foshaug.

– Musikken er fantastisk forlokkende

Foshaug er felespiller, og selv om han ikke kjenner til om han har kvenske slektsrøtter, har han stor sans for kvensk musikk.

– Jeg har spilt litt kvensk folkemusikk, og finner den fantastisk forlokkende. Det er språket og den kvenske sounden jeg liker med den mollpregede musikken. Det går like godt inn i reaggea som i balkan og folkemusikk.

– Jeg har også vært så heldig å få spille med musikere fra Tornedalen. Den mollstemte musikken som ligger i folkemusikken og folketonene er helt fantastisk, så det er noe vi felespillere forelsker oss for i. Jeg leter i tradisjonene, men uansett er vi jo avhengig av at det skapes nye uttrykk, for å speile det i hverandre.