Svein Suhr er optimist på vegne av det tapte språket. (Foto: Arne Hauge)
Å delta på Kvenfolkets dag kjentes naturlig for Svein Suhr. Men, sier han, skal språket berges er barnehagen vel så viktig som ethvert universitet eller høgskole.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
– Jeg måtte ta en sånn DNA-test, fordi jeg stadig fikk slengt i ansiktet at jeg var av samisk avstamming. Jeg sendte inn, og det kom tilbake at jeg er 80 prosent finsk. Og litt inuitt og litt fra skotsk og dansk, men ingen samiske gener, sier Svein Suhr, han er gårdbruker og et kjent navn i Nordlysbyen. Tidligere fotballspiller, skismører, tilrettelegger for hestesport og skisport og mye annet spennende. Vi møtte ham på Kvenfolkets dag på UiT Campus Alta.
Apropos Suhr-navnet. Svein sier at det kommer fra Danmark, fra en kar som kom til Alta i 1790. Bare at det danske er så utvannet, det er lite igjen.
Hørte det hjemme
– Fra gården der vi bor og ned til Altaelva heter det Aronbakken. Det var faktisk den plassen hvor finlenderne bosatte seg først når de kom til Alta. Noe av den eldste bosetting med finsk avstamming har du der. Og derfra spredte de seg utover og oppover elva.
– Du har gjennom livet hatt nær kontakt med Finland?
Stadig flere finner veien til kvenske arrangementer, inkludert gamle travere som tradisjonelt har kalt språket finsk i stedet for kvensk. (Foto: Arne Hauge)
– Ja, jeg har jobbet med et finsk firma i 30 år. Det jeg kan av finsk har jeg for det første hørt hjemme fra pappa og bestefar. De snakket finsk seg mellom, og etter hvert begynte man å forstå. Det festet seg. Men det er klart, når man ikke hører det på 40 år, så forsvinner det. Men når jeg har vært i lag med finlendere i ei uke, så kommer det tilbake, sier Suhr.
– Du kan samtale med dem?
Starte lavt
– Nei, ikke det akkurat, men jeg forstår veldig mye. Jeg bruker å si si at de må snakke sakte, da får jeg med meg det meste.
– Kvenfolkets dag, og du stilte opp?
– Ja, jeg føler at jeg er av finsk, kvensk avstamming, og da må man kanskje prøve å finne tilbake til de gamle røttene. Jeg mener det er viktig.
– Det blir mye snakk om høgskole og sånne ting, men vi er nødt til å starte lavere nede. I barnehagen, det er der vi må jobbe med å få folk til å snakke finsk, eller kvensk igjen, sier han.
– Så du har troen på revitaliseringen?
– Ja. Men det klarer aldri å bli noe hovedspråk. Akkurat som samisk, det blir heller aldri noe hovedspråk her i Alta, sier Svein, som har et innspill til kommunen. Han vil at de skal merke alle byggene sine med finske/kvenske navn, og ikke bare samiske.
Datteren visste
– Enten må man ta bort det samiske og ha bare norsk, eller så må man ha begge deler, sier han.
– Du mener det?
– Ja, sier Suhr, han mener alternativet vil være diskriminerende.
Kurt Johnsen fra Alta kvenforening, her i kort prat med Rune Sundelin. Kurt har mye av æren for at det nå blir kvensk språksenter også i Alattio. (Foto: Arne Hauge)
Suhr erkjenner at han kan og kunne språket for dårlig til å lære det videre til sine sønner og døtre. Men da ei av døtrene hans i sin tid fikk tid velge om hun ville lære nynorsk eller samisk eller finsk på skolen, valgte hun finsk. Sikkert inspirert av sin far.
– Hun hadde finsk fra tredje klasse og ut gymnaset. Så var vi en gang på jubileumssamling på Beitostølen, og der var det finlendere på besøk. Jeg prøvde meg på litt finsk, og da hvisket hun til meg at, pappa, det heter ikke det, du skal si det sånn.
– Hun kunne?
– Hun kunne. Klart hun har glemt en del når hun ikke har praktisert, men en måned i Finland, så tror jeg hun hadde snakket finsk igjen.
