Stortingsrepresentanten forstår at flere er skuffet

Stortingsrepresentanten fra Finnmark ønsker å komme med en oppklaring i forbindelse med meldingen Nye mål i kulturmiljøpolitikken engasjement, bærekraft og mangfold som ble behandlet i Stortinget mandag.
– Selv om meldingen ikke kommer med den avklaringen som vi i Stortinget ba om, varsler meldingen om at temaet skal tas opp i ny Kulturmiljølov når den kommer. Der skal det vurderes om ivaretakelsen av nasjonale minoriteter sine kulturminne og kulturmiljø er godt nok, sier Marianne Haukland mandag ettermiddag til Ruijan Kaiku.

Hun minner om at man i dag har strategier og regler som skal prioritere nasjonale minoritetenes kulturminner.
– Gjennom internasjonale avtaler er Norge forpliktet til å ivareta kvensk kulturmiljø og kvensk kulturarv. Kvenske kulturminner har i dag det samme vernet som andre kulturminner. Kulturminner som er yngre enn 1537 kan bli freda etter vedtak fra riksantikvaren. Riksantikvaren har fredet kvenske kulturminner, påpeker Haukland, og legger til at kulturminner man ikke har kunnet ta vare på har blitt dokumentert slik at man kan ta med seg kunnskapen og lære av kulturminnene. Her viser hun blant annet til tjæremila fra Skillemoen som ble nøye undersøkt og dokumentert for noen år siden.

Trygg Jakola (Foto:Heidi Nilima Monsen)

Hadde store forhåpninger
Trygg Jakola ønsker å presisere at han ikke har sagt at situasjonen for kvenske kulturminner ikke forverret, men uendret.

–Etter behandlinga i 2018 av saka om særskilt fredningsgrense for samiske kulturminner, hadde vi store forhåpninger om at vi nå skulle komme videre. Dette fordi Stortinget da ba om at problemstillinga skulle tas opp til drøfting i stortingsmeldinga som nå er lagt fram, og der endringer i lovverket kan være et virkemiddel. Stortingsmeldinga som ble behandla mandag, sier imidlertid ikke et om den særskilte problemstillinga knyttet opp mot kvenske kulturminner, og endring i lovverket er ikke blitt vurdert. Selvfølgelig er man da skuffet, og får en følelse av å gå tilbake til start, forklarer han, og sier at nå er det endringer i kulturminneloven som blir pekt på som neste mulighet, og da i forhold til alle nasjonale minoriteter.

–Det er vel og bra at man får fokus på forholdet mellom kulturminner og de nasjonale minoriteter, men utgangspunktet for den her saka har vært at samiske og kvenske kulturminner er i samme situasjon, de har levd side om side og ofte er det vanskelig å skille de fra hverandre. Det perspektivet er blitt helt borte ved den behandlinga Stortinget har hatt nå, argumenterer Trygg Jakola.