NRK Sápmi slettet debatt om kvener

NRK Sápmi valgte å slette dette kommentarfeltet tilknyttet en podcast om kvener fordi de mente debatten tok en uønsket vending.
(Montasje av skjermdumper av det aktuelle kommentarfeltet til NRK Sápmi)

På grunn av heftig debatt om kvener valgte NRK Sápmi å slette Facebook-innlegget og kommentarfeltet linket til en podcast om kvener. NRK-redaktør er derimot ikke overrasket over kvendebatten i det samiske kommentarfeltet.

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

NRK Sápmi publiserte sist helg en episode av podcasten og radioprogrammet «Tett På» hvor Noora Ollila og Hilja Huru blir intervjuet om hvordan det er å være kven i dag.
Her deler Ollila blant annet sine tanker om sin flerkulturelle identitet som både kven, same, norsk og finsk, og hun nevnte også at hun trodde det nok er like mange kvener som også er samisk, som det er samer som også er kven, og at hun var stolt av å være en «Nordkalott-cocktail».

Ikke overrasket

NRK Sápmi presenterte podcasten på sin Facebook-side lørdag formiddag sammen med titlene «Nora mener mange samer i Nord-Norge er også kvener.» og «Hun mener man må skrive historien på nytt fordi hun mener kvenene aktivt er utelatt i historien om Nord-Norge.». Søndag morgen var det nærmere 180 kommentarer tilknyttet dette Facebook-innlegget, og flere av disse var negativt vinklet mot det kvenske. Mandag morgen ble hele kommentarfeltet slettet av NRK.

– Vi valgte å avpublisere det fordi debatten i tråden på posten tok en retning som ikke omhandlet det temaet podcasten handlet om, og fordi den hadde potensiale til å utvikle seg i konfronterende og konfliktorientert retning. På FB lever postene i lang tid, og den ville derfor blitt en post vi over tid måtte bruke tid på å følge og moderere, forklarer redaktør Pål Hivand. Han forteller at de i løpet av helga fulgte med kommentarfeltet og at redaksjonen var aktivt inne og la til faktaopplysninger og fjernet uheldige innlegg.

– Var dere overrasket over kommentarene som kom inn?
– Nei, svarer Hivand.

– Vi forsøker å være varsomme med å legge ut FB-innlegg som omhandler standpunkter rundt etnisitet før helg, fordi vi vet av erfaring at spørsmål rundt etnisitet kan skape konfronterende debatter på nett med deltakelse fra spesielt aktive miljø. Denne gangen var det imidlertid et unntak, fordi Tett På normalt publiseres nettopp på fredager, forklarer han.

NRK Sápmi har for øvrig i overkant av 15.000 følgere på sin Facebookside.

Kvener reagerte

NKF-leder Hilja Huru sier at hun synes det var trist å se at dette innlegget utløste så mange negative og stygge kommentarer.
– Jeg har fått hyggelige tilbakemeldinger på selve podkasten, og man kunne se at mange av de som skrev kommentarer ikke hadde tatt seg bryet med å høre podkasten, sier Huru.

De kvenske representantene som ble intervjuet i podcasten kan fortelle at de i forkant og underveis i podcastintervjuet opplevde at flere av spørsmålene var vinklet mot en teori om at det er en kamp mellom det kvenske mot det samiske, og ord som «krig» og «kamp» gikk igjen i spørsmålstillingene. Dette skal ha vært klippet bort på podcasten og radiointervjuet før det ble publisert.

På direkte spørsmål til NRK-redaktøren om han hadde kommentar til at Ollila og Huru opplevde denne vinklingen, svarer Hivand at deres intensjon var å aktualisere den kvenske nyttårstalen med å utfordre to flotte representanter for minoriteten kvener fortelle om erfaringer fra den virkeligheten de står i.

– Utgangspunktet var å bidra til synliggjøring av kvener, kvensk kultur og vise at det finnes likhetstrekk og sammenhenger mellom folkegrupper og kulturer i nord. Det synes vi at podcasten gjenspeiler godt, sier han.

– Burde ikke være kontroversielt

På spørsmål om NRK har fått tilbakemeldinger fra kvenske miljøer på innlegget og kommentarfeltet, bekrefter redaktøren at en håndfull mennesker underveis i helgen tok kontakt om tonen og innlegg i det aktuelle kommentarfeltet.

– Hvorfor ble tittelen/følgeteksten «Nora mener mange samer i Nord-Norge er også kvener.» valgt?
– Tittelen forteller det som er en kjensgjerning i nord: at mange av oss i nord har en mangfoldig kulturell og etnisk bakgrunn. Det burde ikke være kontroversielt, men denne saken viser at det blant enkelte er nettopp det. Det er også en del av årsaken til at nettopp dette er tema i podkasten, når kvensk kultur ble så godt aktualisert i Hilja Hurus nyttårstale, svarer NRK-redaktøren.

Trekk ved debattklima
Det er ikke første gang en opplever negative kommentarer rettet mot kvenene i NRK Sápmi sine kommentarfelt på sosiale medier. Da Noora Ollila deltok i Studio Sapmi i høst, opplevde en også et tøft debattklima mot kvenene som folk i kommentarfeltet.

– Hadde dere den erfaringen i bakhodet da helgas innlegg ble laget?
– Nei, det hadde vi ikke. Vi vet at etnisitet og kommentarfelt er komplisert, og at dette gjelder en rekke forhold i Norge og en rekke folkegrupper i debattfelt. Dette er en problematikk vi også er godt kjent med også knyttet til samiske tema i nordnorske medier. Jeg tror dessverre dette er et trekk ved debattklimaet i sosiale medier om etnisitet, kvinner og andre tema som handler om enkelte gruppers rettigheter og identitetspolitikk, mener Hivand.

«Kvenene finnes ikke»
I kommentarfeltet tilknyttet podcasten kunne man lese flere kommentarer hvor det blant annet stilles spørsmål om kvenenes eksistens. Blant annet skrev noen rett fram at «Kvenene finnes ikke» og «Det finnes ikke kvener! Folk som kom fra Finland til Norge var enten samer eller finlendere. Ordet kven er historieforfalskning, dessverre.».

Noen innførte også «forkvensking» som eget begrep i debatten. En tidligere politiker fra Alta, som for øvrig selv har kvenske slektsaner, kommenterer blant annet: «De fleste kvener er egentlig samer» og på spørsmål om han selv har sjekket sin egen bakgrunn skikkelig, svarer han at han ikke liker «den kvænifiseringa som noen har satt i gang».

Begrepet «finske innvandrere» og «flyktninger fra Finland» var for øvrig noe som gikk igjen i betegnelsen av kvener i kommentarfeltet til NRK Sápmi.

Nedrig hets
I løpet av helgen reagerte flere på måten kvenene ble omtalt i kommentarfeltet, og flere kvener tok til ordet i debattfeltet.
«Mye nedrig hets oss norske kvener her, fra samer, av alle… Hvorfor?? Hva har vi gjort dere for galt? Har vi ikke vært gjennom den samme fornorskningstvang fra myndighetene? Hetsen fra «de norske» for bare noen tiår siden?», kommenterte Reidar Harju, som var blant dem som flere steder i kommentarfeltet gikk inn for å opplyse om fakta om kvener.

Han er rystet over det han leste i kommentarfeltet.
– Det var drøyt! Og mye ren og skjær uvitenhet. Så vi får heller ta tak i den biten og jobbe systematisk med å gi ut informasjon til folket om oss. Vår plass er skulder ved skulder til samene, aldri som en motpart, sier Harju til Ruijan Kaiku.

Overraskende holdninger
Bernt Isaksen reagerte også sterkt på det han så i kommentarfeltet.
– Det var svært overraskende å lese så mange negative holdninger om kvener i NRK Sápmi’s kommentarfelt fra det samiske miljøet. Spesielt siden samene selv opplevde konsekvensene i fornorskningen. Det kan se ut som at mange samer velger en del av historien, og utelater den andre. Både samer og kvener opplevde å bli skrevet ut av historien under nasjonalromantikken og fornorskningstiden. Jeg synes det er betenkelig at kvenene ennå ikke opplever å bli anerkjent som folkegruppe av mange i nord. Dette er et tydelig eksempel på hvor effektiv fornorskningstiden har vært, mener han.

Isaksen valgte i likhet med Harju og flere steder gå inn og korrigere det som ble skrevet i kommentarfeltet, blant annet svarte han følgende til en som hardnakket mente at kvener er finske innvandrere:
«For det første er dette grovt kunnskapsløst og direkte feil. (…) Det du skriver er på grensen til rasisme siden du reduserer den kvenske minoriteten til en gruppe innvandrere».

Side ved side

Flere har i forbindelse med denne hendelsen uttalt at de håper at Sannhets- og forsoningskommisjonen tar tak i holdningene som kom fram i kommentarfeltet, og kommisjonen skal nå ha fått tilgang på skjermdumper fra den aktuelle debatten fra søndag formiddag.

Til tross for holdninger som kom fram i kommentarfeltet sist helg, har ikke Hilja Huru mistet troen på at kvener og samer kan jobbe sammen framover.

– I forbindelse med nyttårstalen fikk jeg flere tilbakemeldinger på et bilde helt til slutt i sendingen med det norske, det samiske og det kvenske flagget side ved side, at det var så godt å se. Det synes jeg vi skal ta med oss videre, sier Huru.