Hvordan skal det gå når foreleseren ikke snakker norsk? KUVA HEIDI NILIMA MONSEN
.
Fra første sekund på den første samlingen på Grunnkurs i kvensk ved UIT Norges arktiske universitet ble vi kastet ut i det kvenske. Det var kjempeskummelt!
Det aller første vi lærte var å presentere oss selv.
«Mie olen Heidi. Mie asun Alattiossa. Mie olen kolmekymmentekahdeksen vuotta. Mie puhun engelskaa, tyskää, franskaa, ruottii ja ruijaa. Mie olen työssa Ruijan Kainun redaktööri. Mie olet naimaton.»
The struggle is real!
So far so good. Hakket mer utfordrende var det jo når man skulle terpe litt på dette ved å spørre hverandre på kvensk i forhold til presentasjonene: Kuka sie olet? Missä sie asut? Kunka vanhaa sie olet? Oletko sie studenti vai työssä vai pensionisti? Mitä sie naimisissa vai naimaton?
«Asut» -hva var det igjen? Åja, bor… Da blir det det der svaret med Alattiossa! Og hvordan i alle dager er det man sier trettiåtte igjen? Kanskje jeg heller skal lyve og si at jeg er tretti år– kolmekymmente – fordi det er enklere å si? Og er det ikke egentlig litt frekt å spørre en dame om hennes alder? Hva om jeg ved en feil svarer naimisissa framfor naimaton? Blir jeg gift på ordentlig da? Og i så fall med hvem? The struggle is real…
Pussige vokaler
Noe som jeg raskt merket kunne være utfordrende for en norsk tunge var å uttale de kvenske vokalene.
Plutselig er ikke en «o» bare en «o»-den skal uttales som en «å». Derimot blir «u» til «o», mens y’en som regel blir «u». Ganske forvirrende! Heldigvis blir «ä» til «æ» og «ö» til «ø»!
Da jeg gikk på barneskolen lærte vi reglene «i’en og y’en gikk en tur på byen, så møtte de j’en, men ville ikke se den» og «I og y de var så kry, de ville ikke j foran seg se» for å vise hvordan vokalene i og ikke skulle stå sammen med j’en i norske ord. På kvensk derimot viser det seg at i, y og j kan stå sammen nesten så mye som de orker. I flere varianter til og med! Min barnelærdom må dermed opp til kraftig revisjon i denne forkvenskningsprosessen.
Foreleseren snakker ikke norsk
Det jeg var aller mest spent på da jeg startet kvenskkurset var hvordan det skulle gå når foreleseren ikke snakker norsk, og all undervisningen foregår på kvensk. Ville jeg klare å henge med?
Her må jeg si at mine bekymringer ble gjort klart til skamme! Jeg oppdaget raskt at vår foreleser nok forstår mer norsk enn han vil innrømme, og at han kan gjøre seg greit forstått -selv for oss som ikke kan noe særlig kvensk. Det at all undervisning hovedsaklig foregår på kvensk opplever jeg faktisk som en stor fordel, for da skjerpes hjernen på en helt annen måte.
De som sier at språklig lærdom er en verdi som ikke er tung å bære med seg, har tydeligvis ikke prøvd å lære seg kvensk i voksen alder. Hodet mitt føltes ti kilo tyngre da jeg stavret meg hjem etter første forelesningsdag. Men jeg regner med at dette er noe som kommer til å lette etter hvert.
Trackbacks/Pingbacks