Eskild Johansen tror ikke en blåblå regjering vil være negativt for kvensakene.
Av Lill Vivian Hansen
– Hele dette stortingsvalget bærer preg av protester, sier Johansen, og mener det er fordi de store partiene har problemer med å følge med «på grasrota».
Valgresultatene, blant annet på Andøya og i Alta, bærer preg av dette. Det er relevante saker som i stor grad berører befolkningen.
– Jeg er ikke negativ til valgresultatet i seg selv. KrF og Venstre har sikret det kvenske tidligere, påpeker han.
Han minner om at det kun var Frp som stemte mot sannhetskommisjon og at det derfor er en viss politisk enighet rundt det kvenske. KrF, Venstre og Høyre ser at de må levere i de kvenske sakene. Konsensus i Stortinget i dag er at kvensk språk og kultur skal revitaliseres.
Stemoderlig behandlet
Johansen forteller at han har forsøkt å løfte kvensaker i mange år gjennom sitt engasjement i Arbeiderpartiet.
– Jeg føler ikke at jeg fikk særlig gjennomslag for kvensaker i Arbeiderpartiet, konkluderer han med.
Han har valgt å melde seg ut av partiet. Summen av saker hvor Johansen og partiet ikke lengre jobbet mot samme mål ble rett og slett for stor.
– Blant annet synes jeg kvensaker har blitt stemoderlig behandlet, sier han.
Sikker død
Johansen har sett på statsbudsjettene fra 2004 frem til i dag og fastslår at støtten til kvenske formål gikk betydelig ned i de rød/grønne periodene, blant annet med mindre støtte til Norske Kveners Forbund (NKF).
– Den reelle økningen i tilskudd NKF fra 2004 til 2017, målt i 2004-kroner, var på 500 000 kroner, oppsummerer Johansen, som har inflasjonsjustert tallene.
– Tallene viser at satsingen på det kvenske tradisjonelt har vært større med en blå regjering enn med en rød/grønn regjering, forteller Johansen.
Johansen mener derfor en ny periode med en rød/grønn regjering i samme spor hadde blitt den «den sikre død» for det kvenske språket.
– Vi har ingen garanti for at en ny rød/grønn regjering ville satt det kvenske på dagsorden, avslutter han.