– Helsevesenet burde bruke filmen

Åshild Karlstrøm Rundhaug håper flere får se de filmene som ble vist under den kvenske filmkvelden i Alta. – Dette var to viktige filmer, konstaterer hun. KUVAT HEIDI NILIMA MONSEN

– Det er mange som burde se disse filmene, mener Åshild Karlstrøm Rundhaug om filmene «Det hemmelige språket» og «Mie halvan kotia» som ble vist under de kvenske kulturdagene i Alta.

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

Åshild Karlstrøm Rundhaug syns det var artig å høre noen snakke kvensk så levende og utvunget som det de gjorde i filmen «Det hemmelige språket».
– Jeg ble faktisk rørt og stolt av å se dette. De virket så glade og fornøyde når de snakket på kvensk, smiler hun etter filmvisningen på Alta kino under de kvenske kulturdagene i Alta.

Tankevekker
For Karsltrøm Rundhaug var filmen derfor en liten tankevekker.
– Når du er vokst opp med det å være kven uten å kunne språket var det veldig godt å se noen snakke kvensk på denne måten. I de senere år har jeg jo skjønt at min mor kan mer kvensk enn det hun har sagt. Da jeg fortalte at jeg var blitt med i kvenforeninga, innrømte hun at hun forsto mer kvensk enn det foreldrene visste, i og med at de brukte kvensk når de snakket om ting de ikke ville at ungene skulle forstå, sier nestlederen i Alta Kvenforening.

Viktig historie
Også den svenske novellefilmen «Mie halvan kotia» falt i smak for Karlstrøm Rundhaug.
– Det var en sånn var og god film. Selve historien om den gamle dama som ville dra hjem til sine, men sleit med å uttrykke det fordi hun hadde mista sitt svenske språk og kun hadde morsmålet meänkieli igjen, var utrolig fin, sier hun.
Selv om dette var første gangen hun så filmen, kjente hun godt til innholdet fra før. Hun har til og med brukt historien da hun i fjor dro rundt på aldershjem i kommunen for å levere ut den kvensk-norske frasehåndboka for helsevesenet.
– Da hadde jeg bare hørt om historien i filmen, men jeg forklarte litt om det jeg visste. Jeg syns det var nyttig å bruke den historien som et eksempel, og jeg syns flere av de som jobber i helsevesenet burde se denne filmen, nettopp fordi den viste hvor viktig kommunikasjon og språkkjennskap er. Og de som ser filmen vil kanskje tenke at det kan være nyttig å bruke den kvenske frasehåndboka for å komme i bedre kontakt med eldre kvener, sier hun.

Delte ut frasehåndbøker
Det var som en del av Alta Kvenforenings arbeid med å gjøre livet bedre for de gamle kvenene som bor på gamlehjem i kommunen, at de blant annet har vært rundt og delt ut den kvensk-norske frasehåndboka som Kvensk Institutt ga ut i fjor.
– Vi ble mottatt litt forskjellig fra sted til sted, og jeg opplevde at enkelte ansatte ikke helt skjønte hva kvensk var. De trodde det var likt samisk. Og så sa de at de ikke pleide å spørre de eldre om hvem de er og hvilken identitet de har. Men etter å ha snakket med dem, så så de at det kanskje hadde noe for seg å ta opp en slik tråd med de eldre for å få bedre kontakt med dem. Jeg følte at de så fordelene med å ta i bruk en slik frasebok for å skape bedre kontakt, sier Karlstrøm Rundhaug.
Mens andre steder opplevde hun at de de ansatte var mer klar på at dette ikke var noe som de ville ta del i, og la boka bare rett i hylla og jobbet videre.
– Jeg har selv intervjuet en dement dame om baketradisjoner, og da vi begynte å snakke om gamle dager og hvordan ting var før, så husket hun masse. Så det er klart at en slik frasehåndbok er viktig. For hvis de gamle får snakke uhemmet om det de husker fra gamle dager, så har det mye å si for deres hverdag og livskvalitet, mener hun.

Positive tilbakemeldinger
Alt i alt opplevde kvenforeninga å få positive tilbakemeldinger på de aldershjemmende de besøkte.
– Noen pleiere kunne fortelle at de selv hadde foreldre som snakket kvensk, og at de syns det var bra at det var kommet en slik frasebok som de kunne bruke i jobben, sier hun.
Det ble delt ut nesten ti frasebøker til aldershjem i kommunen.
– Under besøket så hjalp vi dem litt med hvordan de uttalte de ulike bokstavene, og de var positivt overrasket over at det også sto i heftet. De syntes det var svært nyttig. Vi fikk også positive tilbakemeldinger på at Fader vår sto i boka, sier hun.