Kristine Jonas. (Foto: Kvenungdommen/Kvääninuoret)
Den tidligere journalisten fra Ruijan Kaiku besvarte spørsmål om det å være kven.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
Helsingforskomiteen skriver i ei fersk pressemelding at de har gående et prosjekt for å belyse situasjonen for de nasjonale minoritetene i Norge. Dette særlig knyttet til problematikken hatefulle ytringer og hets.
I den forbindelse publiserte de i dag onsdag 8. februar sin første sak i nevnte anledning. Et intervju med Kristine Jonas, tidligere journalistpraktikant i Ruijan Kaiku og Ruijan Radio, i dag sentral i Kvääninuorets, Kvenungdommens arbeid.
«Klart man kan. Selv om språket ikke snakkes av så mange, så finnes folket», svarer Jonas til spørsmålet om man kan være kven uten å kunne språket.
Hun sier også at hun både håper og tror at det kvenske språket skal få en oppblomstring.
«Myndighetene må ta tak, og prioritere morsmålsundervisning samt opplæring i kvensk i høyere utdanning. Vi får veldig lite omtale i nasjonale medier. Men så sender plutselig statsministeren en videohilsen på kvenfolkets dag, og da eksploderer det. Slik små ting kan gjøre en stor forskjell for folks kunnskap om kvener», sier hun til helsingforskomiteen. Som opplyser dette:
«Det vil komme flere saker med intervju av personer fra de andre nasjonale minoritetene i dagene som kommer. Og til slutt en rapport som sammenfatter våre funn», sier Gunnar M. Ekeløve-Slydal fra Den Norske Helsingforskomité.
Her finner du saken om den unge kvenen: Våre nasjonale minoriteter: Kristine er kven
Komiteen opplyser at den samme saken også finnes på Helsingforskomiteens sosiale medier.
