– Helt naturlig å ta ansvar for det kvenske

Det kvenske er høyst relevant for Vardø museum, beliggende mange mil forbi Vadsø utover på Varangerhalvøya i Finnmark. Inger Lene Nyttingnes er avdelingsleder. (Foto: Privat/Vardø museum)

 

I Vardø legger det lokale museet opp til årviss markering av Kvenfolkets dag. Men også den finske selvstendighetsdagen står omringet i kalenderen.

 

Frank Halvorsen og Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Da Vardø museum sist markerte Kvenfolkets dag, ble noen plakater revet ned. Hvor mange er uvisst, de hadde hengt opp rundt 60 av dem i bybildet, på lyktestolper og gamle bygninger. Plakatene hadde vers fra Marie Konstanse Skogstads prisvinnende dikt «Hva er det kvenske for meg – Mitä oon kvääni minulle.»

En prat med den eller dem som rev ned de ulike diktversene, ble det aldri for avdelingsleder Inger Lene Nyttingnes. Derimot ble det mye prating med dem som, vel, ikke rev ned plakater.

Kan påvirke

– De aller, aller fleste tok veldig godt i mot plakatene og vår markering av Kvenfolkets dag. Det er viktig for meg å si dette, fordi det gjerne er sånn at man legger best merke til dem som ikke tar det så godt i mot. De aller fleste var svært positive. Mange kom til oss og fortalte at de er kven, og at markeringen vår var både viktig og flott, sier Nyttingnes.

Til hva som kan understrekes som viktig bidrag fra hennes museum, peker hun på synliggjøring. Museet, sier hun, har en påvirkningskraft på samfunnet, som igjen kan påvirke og endre folk sine holdninger.

– Vardø har kanskje vært en av de byene hvor man ikke har snakket så høyt om det kvenske, sier lederen, som minnes noen gode, interne diskusjoner da markering av Kvenfolkets dag ble aktuell også for museet i Finnmarks tusenårsby.

Et mangfold

– Vi ble enige om å bidra. Flagge og markere så godt vi kan. Vi hadde ennå ikke flaggstang, men kjøpte inn kvenflagg likevel og hengte det ut fra vinduet.

– Vardø må jo kunne kalles en liten kvenby, hvorfor var noen negative?

– Også i det kvenske og det norskfinske er det et mangfold av meninger. Noen liker ikke ordet kven, noen mener det skal være finsk, og så videre. Det er ulike meninger, men vår innstilling er at man selv identifiserer hva man er. Det er vårt utgangspunkt. Vi heier på mangfold.

– Så Vardø museum tar ansvar for det kvenske. Går det an å si det sånn?

– Det vil jeg absolutt si. Og det opplever vi som helt naturlig.

Museet har lenge hatt gående ei relevant utstilling, og Kvenfolkets dag er grundig krysset av i kalenderen. Den skal på ulike måter markeres hvert eneste år framover. Samtidig har byen også mange som ikke vil bruke ordet kven, i mangfoldets navn skal også de inkluderes, sier lederen.

Viktige ressurser

– Derfor tenker vi å markere også den finske nasjonaldagen, prøve å bidra til forsoning og felles forståelse for at selv om folk velger å kalle seg ulike ting, så får de likevel lov til å være seg selv. Og lov til å knytte seg til den kulturen man selv føler seg hjemme i. Vi ønsker å legge til rette for at hele dette mangfoldet føler seg hjemme og blir synliggjort i Vardø og i museet vårt.

Nyttingnes viser også til Sannhets- og forsoningskommisjonen, som i sin rapport pekte på museene som viktige institusjoner for å bidra til forsoning.

– I det norske samfunnet er kunnskapen om det kvenske og om fornorskningen lav. Det kan vi absolutt jobbe med. Men så er det også viktig for oss å være bevisst på mangfoldet som eksisterer innenfor det kvenske, og at dette også er noe vi kan jobbe med.

Overordnet, sier Nyttingnes, må vi aldri glemme at kvener har vært og fremdeles er viktige ressurser i samfunnet vårt. Her har museet en rolle i synliggjøring, en rolle hun ønsker å anvende best mulig.

Har en strategi

Det var i 1789 at Vardø, kvensk Vuorea, fikk bystatus. Det fikk de samtidig som Hammerfest, de er like gamle og de to eldste byene i hele Nord-Norge. Selv om Vuorea i dag har et innbyggertall på beskjedne 1900 personer, har de en svært rik historie. Vardø museum har mye å ta vare på, og stadig mer nå som det kvenske har kommet inn.

Til spørsmål om strategi framover i forhold til det kvenske, viser lederen til at Varanger museum med sine kommunale eiere Sør-Varanger og Vadsø og Vardø, har en overordnet strategi som også inkluderer dem. Oppsummert, museet bryr seg.

– Selvfølgelig gjør vi det. Mange innbyggere her i Vardø identifiserer seg som kvenske, og fordi vi er et museum for absolutt alle er det helt naturlig for oss, avrunder en avdelingsleder som for øvrig – og i kraft av sin tidligere jobb som arkivar – finner rikelige med eksempler på kvensk innflytelse i museets egne arkiver og samlinger.