Lise Brekmoe kunne like godt ha båret navnet Lise Arpi. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Museumsformidler Lise Brekmoe vet godt at det kan være utfordrende å finne kilder om kvenske slektsaner. Da kan et dagskurs i slektsforskning «med et særlig blikk på kvensk slekt» være nyttig for mange og enhver.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
Lise Brekmoe er formidler ved Nord-Troms museum, og forbereder seg i disse dager på en aktivitetsrik helg som går av stabelen den 10. og 11. februar i Raisi/Nordreisa, med både utstillingsåpning, seminar om tvangsevakueringa og slektsforskerkurs.
Om slektsforskerkurset, som museet arrangerer i samarbeid med Slekt og Data, har arrangørene uttalt at kurset er «med et særlig blikk på kvensk slekt.»
– Det er en utfordring for mange å skulle begynne å forske på slekta si så snart forfedre befinner seg utenfor landets grenser, og hvordan man skal finne kilder på det, sier Brekmoe.
Hun sier at deler av tiden er dedikert til å jobbe med egen slekt.
– Det skjer under veiledning av Laila Lanes og Bente Nordhagen, som er eksperter på området, sier hun.
Les også: Aktivitetsrik helg på trappene i Nord-Troms
Ruijan Kaiku har snakket med Brekmoe om det som skal skje, og har blant annet spurt om hun selv har kvenske aner:
Stolt bygutt
Hun forteller om ei mor som er vokst opp i Kellari/Kjelleren i Raisinvankka/Reisadalen. Her stod det kvenske språket både sterkt og lenge, før effektene av lang tids fornorskning til slutt gjorde seg gjeldende også her.
– Da jeg skulle se nærmere på den slekta, visste jeg at det ville dukke opp kvener på mors side, og det gjorde det også, sier Brekmoe.
Hennes far var imidlertid født i Tromssa/Tromsø, og var en veldig stolt bygutt, ifølge henne.
– Han kom til Reisa på 1970-tallet på grunn av min mor. Da jeg begynte å ta for meg hans slekt, så var det jo der det dukket opp veldig sterkt innslag av kvener. Det var ikke noe han kjente til, sier hun.
Da Brekmoe studerte, og begynte å blafre i slektspapirene, bodde hun tilfeldigvis like ved Riksarkivet i Uslu/Oslo.
– Pappa var veldig interessert, så jeg brukt å ringe hjem og fortelle hver gang jeg fant noe nytt.
Ruinerte familiekrøniken
Plutselig en dag kom Brekmoe over en kven på farssiden:
– Han «kom til Riget for to år siden», gjengir hun.
Hun ringte straks hjem til faren, og fortalte at hun hadde funnet en ny forfar, nærmere bestemt farens oldefar.
– Jeg fortalte at oldefaren var kven og het Peder Arpi. Det ble dørgende stille i den andre enden, og det var stille ganske lenge. Og så sa han: «Åja, nåh, kossen vær har dokker i Oslo?»
Brekmoe tror ikke det handlet om at han motsatte seg å være kven, men fordi det viste seg at familiens stor helt, ishavsskipperen Sivert Brekmoe (Brækmo), ikke var hans oldefar slik han hadde trodd.
– Sivert Brekmoe var en mann som angivelig skal ha drept isbjørn med kniv, overvintret på Svalbard og reddet mange mennesker. Det var heltehistorien i familien, og plutselig skrev jeg ham ut av familiekrøniken, og det var nok ikke så populært.
Selv om faren ikke visste om Arpi-slekten, skal han i ettertid ha fortalt at han hadde hørt ordet Arpi før:
– Da pappa var liten, og ikke oppførte seg, så brukte hans bestemor å si til ham: «Nei, nå er du en riktig Arpi», sier Brekmoe.
Overvintret på Svalbard (Klikk pil til høyre)
«En Tromsøværing, Sivert Brekmo, hadde måttet forlate en stor båt og en stor fangst på Svalbard i 1892. Året etter tok han og en ungdom på 18 år over fra Vardø til Svalbard i en liten båt. De kom lykkelig over på sin hasardiøse ferd og fikk lastet den store båt. De var kommet nær Nordkapp da uvær tvang dem til å holde unda tilbake til Svalbard. De var fri for alt og hadde ikke engang fyrstikker, men klarte allikevel å overvintre i en hytte og oppholde livet. Sommeren 1894 kom de velbeholdne heim til Tromsø både med storbåten og lasten. Et strålende bevis på mot, energi og utholdenhet.»
Kilde: polarlitteratur.no
Forsvant fra slekta – og kildene
Men så forsvinner Peder Arpi fort ut av alle kildene:
– Han kan ha druknet på havet, slik det ofte er når de forsvinner fra kildene. Hans sønn og min oldefar, Karl, ble satt bort til Sivert Brekmoe. Han står oppført i folketellingene én gang som Karl Arpi, og så blir han Karl Brekmoe, og forblir det, sier hun.
– De to søstrene hans, Arpi-jentene, har jeg heller ikke klart å finne igjen.
Brekmoe mener også de kan ha blitt omdøpt, slik mange gjerne ble i lignende tilfeller.
– Egentlig skulle jo jeg ha het Arpi til etternavn, sier Lise Brekmoe.
Populært tilbud
Det forannevnte slektsforskerkurset på Halti, som finner sted 11. februar, er i skrivende stund nesten helt fulltallig:
– Vi hadde 25 plasser, og det er 20 stykker som har meldt seg på, så vi har bare fem plasser igjen, sier Brekmoe.
Påmeldingsfristen er 2. februar.
