Katriina Pedersen (i midten) viser fram noe av materiellet Kvænangen språksenter har produsert. Eva Torill Skogstad (til venstre) og Anette Seppälä, begge fra Kvenpolitisk utvalg i Kåfjord, følger ivrig med. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Kåfjordingene har ikke tenkt å finne opp hjulet på nytt. Derfor besøker de nærkommunene – de som allerede har vært gjennom prosessen.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
– Hovedårsaken til at vi er her er fordi vi har en drøm og et mål om å opprette et eget kvensk språksenter i Kåfjord.
Det sier leder av Kvenpolitisk utvalg i Kåfjord kommune, Eva Torill Skogstad, til Ruijan Kaiku.
Mandag denne uka besøkte utvalget Kvænangen språksenter i Arinen/Sørstraumen.
– Vi ønsker å innhente mest mulig informasjon og kunnskap, og finne ut hvordan nærkommunene har lyktes med å etablere sine kvenske institusjoner, sier hun.
Eva Torill Skogstad leder Kvenpolitisk utvalg i Kåfjord kommune – det eneste av sitt slag. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Tidligere i år var utvalget på et ligende besøk ved Halti kvenkultursenter i Raisi/Nordreisa, og har også planer om et tilsvarende besøk til Storfjord språksenter i Omasvuono/Storfjord etter hvert.
Delte erfaringer
I Kvænangen var det Katriina Pedersen og Eirin Samuelsen fra språksenteret, og ordfører Kai Petter Johansen fra kommunen, som utgjorde vertskapet. Johansen var for øvrig inne som prosjektarbeider i forkant av etableringen av språksenteret, og kunne dermed fortelle litt fra den tiden.
Blant mange ting man diskuterte, var eierskaps- og driftsform. Kvænangen språksenter er rigget som en enhet under Kvænangen kommune, og ikke som eksempelvis et selvstendig aksjeselskap.
Dette mente både Pedersen og Johansen mente kunne ha sine fordeler, blant annet knyttet til økonomi, regnskap og IT. Man kan rett og slett unngå en del administrative kostnader og eksterne tjenestekjøp.
– Det er også en trygghet for ansatte å ha kommunen som arbeidsgiver. Jeg har dessuten et inntrykk av at det kan være enklere å få tak i midler, sa Johansen under møtet.
Les også: Kvænangen språksenter får mest av alle
Katriina Pedersen har flere år bak seg på Kvænangen språksenter. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Kvænangen språksenter er både et kvensk- og et samisk språksenter. Dette var også noe de tilreisende var opptatt av.
– I Kvænangen har vi veldig god erfaring med det, kunne Katriina Pedersen fortelle, og trakk fram en rekke fordeler. En slik løsning kan også være forsonende i et lite, flerkulturelt samfunn.
Hun la imidlertid til at sentrene for Kvænangens del både ble initiert og etablert omtrent samtidig; det ene var ikke etablert lenge før det andre.
Pedersen sa også at deres positive erfaring ikke behøvde å være svaret alle andre steder, men var klokkeklar på at hun mente det var viktig å ha noen rundt seg, som man kan utgjøre et fagmiljø sammen med, slik at den eller de som skal jobbe på et kvensk språksenter ikke blir sittende alene.
– Det kunne jo også vært for eksempel et bibliotek, sa hun.
Lærerikt
Skogstad i det kvenpolitiske utvalget mener besøket var veldig lærerikt.
– Vi har vært her i nesten to timer, og praten har gått i ett, med mange spørsmål og mange svar, sier hun.
Les også: Skogstad tror på å løfte kvenske saker politisk
Hun forteller at utvalget fikk høre om hele prosessen, helt fra man kom på tanken om å starte opp Kvensk språksenter i Kvænangen, via prosjektarbeid og søknader som er jobbet fram, til hva senteret jobber med i dag.
– Det vil si alt fra å være i barnehager og skoler, til å møte befolkningen, menighetsråd og så videre. Det er veldig interessant, fordi det finnes så mange måter å jobbe på, sier Skogstad.
Åsmund Seljeskog, med kvenske røtter fra Reinfjord i Kvænangen, fikk sammen med resten av delegasjonen fra Kåfjord se på flere håndfaste saker som språksenteret har laget. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Realistisk tilnærming
– Tipset, sier hun, er vel å forsøke å være mest mulig realistisk og jordnær. At vi skal ha visjoner, men ikke for store. Jeg er veldig optimistisk.
– Fikk du et «a-ha, dette bør vi huske på i Kåfjord»?
– Det som slo meg mest var kanskje dette med at vi må være realistiske når vi legger planene. Men vi fikk også veldig mange små tips til ting som kan gjøres. Jeg tror vi fikk veldig mye ut av dette møtet, sier utvalgslederen.
Kåfjord-delegasjonen besto forutenom Skogstad også av Anette Seppälä og Åsmund Seljeskog, som begge er utvalgsmedlemmer, og Inger Marie Åsli som er utvalgssekretær fra kommunen.
Bak fra venstre ser vi de tilreisende; Åsmund Seljeskog, Eva Torill Skogstad, Anette Seppälä og Inger Marie Åsli. Med ryggen imot sitter Katriina Pedersen og Kai Petter Johansen. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Venter svar
– Nå har Troms holding innvilga 100 000 kroner til forprosjektet, og det er omsøkt ytterligere 370 000 kroner til Kulturdirektoratet. Hva tenker du om at førstnevnte har gitt positivt svar?
– Det er vi veldig glade for. De har imidlertid satt en betingelse om at vi må få prosjektet fullfinansiert, så nå er vi veldig avhengige av et positivt svar fra direktoratet, sier Skogstad.
– Men de har jo fått litt press på seg nå, da?
– Det kan hende, jeg håper imidlertid at de skal se betydningen og viktigheten av at vi får et kvensk språksenter også i Kåfjord, sier hun.
– Og ut fra Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, og de høringene som har vært, skulle man tro at de vil ta dette på alvor og skjønne det behovet vi har, avrunder utvalgslederen.
Les også:
