Røslige kjevler og annet redskap for tradisjonell, håndsmidd hjemmebakst. (Foto: Alf E. Hansen)
Spesielt til jul takker mange nei til fabrikklaget lefseklining.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
En samlet dagligvarehandel er enige og innrømmer det på hver eneste matvare: Best før.
Før la man nemlig ekte råvarer og ekte kjærlighet i røra, og eltet også lite til tilfeldighetene i det senere arbeidet med deigen. I dag må du på et spa og betale 2.000 kroner for samme behandling som det selv fattigmannsdeig fikk før. Noe som betyr at deigen i stekt tilstand hadde få andre steder å gjøre av seg enn å spre en utrolig duft i heimen.
Kvenske fjellbønder
Den dag i dag holder noen fast i tradisjonen, og bidrar på det viset til å heve sannsynligheten for at det også i år blir jul. Alf E. Hansen er kulturminnekjenner, og har vært hos vårt broderfolk og sett på bakseutstyret de brukte før i tiden.
– Bakeredskapene så jeg på den kvenske hembygdsgården i Jukkasjärvi, to mil fra Kiruna. Til gården har de samlet gjenstander fra kulturen til de kvenske fjellbøndene, som lokalt kaller seg for lantalaiset, sier Hansen.
Les mer om: Hembygdsgården i Jukkasjärvi
Han beskriver gården som et fantastisk museum over kvensk liv og kultur, og sier at den i høyeste grad er verdt et besøk.
Kjendiser på brød
– Baking var sentralt i den kvenske kulturen, og kjevler, utstikkere og annet utstyr var for det meste hjemmelaget. Som regel malte de også sitt eget mel, på håndkverner eller steinkverner, noen hadde også større, vanndrevne kverner.
Innenfor bakefaget var lantalaiset godt kjent for sitt gode brød, med merkenavn som oser av kvalitet, som svensk tynnbrød og svensk tunbrød.
– Slikt hjemmelaget, tradisjonelt brød er særdeles godt og velsmakende. Det svenske brødet man får i butikken kommer ikke i nærheten, bekrefter Hansen.
Foto: Alf E. Hansen
