Her er alle de nominerte til Årets kven

Kristine Jonas, Henrik Madsen og Sunniva Marie Teppola Haugene er blant de nominerte til Årets kven-prisen, og blant de elleve som Ruijan Kaiku tidligere har presentert. (Kuvat: Pål Vegard Eriksen/privat/Runar Berg)

Etter at fristen for nominasjoner gikk ut stod det til sammen 19 kandidater igjen som kjemper om hederstittelen «Årets kven 2023.»

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

Den 16. februar gikk fristen ut for å nominere kandidater til prisen Årets kven 2023. Blant de til sammen 19 endelige nominerte har vi tidligere presentert 11 nominerte.

Les også: Årets kven 2023: Disse nominerte trekker snittalderen ned

I denne saken presenterer vi de åtte øvrige kandidatene:

Uredd kvenleder

Den første vi tar for oss i dag er opprinnelig fra Korpivuono/Ytre Billefjord, men bor i Tromsø der han leder et av de største og mest aktive kvenske lokallagene i landet. Selv har han relativt ofte vært synlig i det kvenske mediebildet de senere årene.

I forkant av Kvenfolkets dag i fjor sto han for eksempel på for at kvenforeninga skulle kjøpe inn flagg og dele ut til alle skolene i bykommunen de dekker, ettersom kommunen ikke tok seg bryet.

Han gikk også hardt ut da Troms og Finnmark fylkeskommune avlyste Kvenseminaret 2023, og gjorde Samekonferansen om til et felles

kvensk og samisk arrangement under tittelen «Sannhet og forsoning.» Kritikken hans høstet stor støtte i det kvenske miljøet, der blant andre Norske kveners forbund og Kvääninuoret gikk inn for boikott.

Nylig var han ute i media i forbindelse med at kvenene var blitt glemt i et kommunalt arrangement som skulle ta for seg rapporten til Sannhets- og forsoningskommisjonen, og ha forsoning på dagsorden. Det endte med at kvenene til slutt ble invitert inn i varmen.

Mange av våre lesere skjønner at det er Bernt Isaksen som er kandidat til årets pris.

Bernt Isaksen. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Initiativtaker

Den andre vi presenterer er ei kvinne som har jobbet lenge og strategisk for å oppnå store ting. Allerede i 2011 uttalte hun, i forbindelse med oppstarten av bedriften ihana as, at hun hadde en drøm om et teater som kunne reise rundt i regionen «og kanskje til og med i hele det gamle Kvenland.»

Noe som neppe ville sett dagens lys uten hennes initiativ og målrettede arbeid gjennom flere år, er stiftelsen av Kvääniteatteri i 2022. Det samme året bar det ut på den første teaterturneen.

Forslagsstiller trekker fram nettopp dette; at kandidaten er en skapende og dyktig initiativtaker som har bidratt på uvurderlig vis innenfor det kvenske, særlig på kulturfeltet.

Hun «har jobbet og fått til ting, og er en svært viktig brikke for mye av det positive som skjer», skriver vedkommende.

I dag er kandidaten det er snakk om, Inger Birkelund, tilsatt som administrativ leder hos nettopp Kvääniteatteri.

Inger Birkelund. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Sentral brikke

Det tredje navnet i denne omgang, er en børselvværing med ei «merittliste» på kvenfeltet som få og kanskje ingen kan vise til.

Han var pådriver da verdens første kvenforening – som har 40-årsjubileum på Kvenfolkets dag i år – ble stiftet den 16. mars 1984. Han var også den første lederen i Norske kveners forbund.

Ifølge forslagsstiller var han den første i verden som underviste i kvensk, tilbake i 1985, og den første som laget kvensk undervisningsmateriell.

Kandidaten var også, som mange av våre lesere kjenner til, en sentral brikke i oppbyggingen av Kainun institutti – Kvensk institutt, som senere ble nasjonalt senter for kvensk språk og kultur. Og ikke minst var han sentral også i normeringen av det kvenske skriftspråket.

I 2015 utnevnte H.M. Kongen ham til Ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden, for hans innsats for bevaring og utvikling av kvensk språk og kultur.

«Siden det er 40-årsjubileum i år synes jeg at vi den 16. mars skal ære Terje Aronsen med tittelen Årets kven» heter det i et velbegrunnet skriv fra forslagsstilleren.

Terje Aronsen. (Kuva: Frank Halvorsen)

Ung og energisk

Den fjerde kandidaten i dagens rekke er ei ung og energisk kvinne, som har danset seg inn i vår kvenverden og etter hvert også vist fram sitt skuespillertalent gjennom hovedrolle etter hovedrolle hos Kvääniteatteri. Hvor hun også er ansatt.

I 2023 ledet hun arbeidet med danseforestillinga «Karhutanssi» (bjørnedans), som hadde urpremiere under Festspillene i Nord-Norge.

Det samme året spilte hun rollefiguren «Buffy» i Kvääniteatteris oppsetning av «Buffy By», som opprinnelig er skapt av Ingeborg Arvola. Det ble også tidlig klart at kandidaten skulle ha en hovedrolle i det neste store stykket, nemlig «Nuorassa kohisee», der hun spiller Mor Lyng.

«Med sitt skuespillertalent bidrar Astrid Serine Hoel på en flott måte til den stadig rikere kvenske kulturen. Hun er en verdig kandidat til Årets kven», heter det fra forslagsstiller.

Astrid Serine Hoel. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Detaljrik innsats

Den femte nominerte som vi presenterer i dag er ei dame som startet sin kvenske reise tilbake i 2010. I tretten år har hun vært ansatt for å jobbe med det kvenske språket.

Hun er ofte sett reisende på språkturneer i bokbuss til småtrinnselever eller i sving med kvensk språkdusj i barnehager. Hun har jobbet utallige timer med oversettingsarbeid, utvikling av kvensk språkmateriell og ledet en rekke kvenske språkkurs opp igjennom årene.

«Jobben hun gjør for å fremme det kvensk er så detaljrik at det det er umulig å sette ord på», skriver forslagsstiller, som trekker fram kandidatens samarbeidsevner og særlig hennes arbeid med KvääniÄänii, det eneste kvenske koret som finnes, hvis historie har fulgt kandidatens kvenske reise gjennom alle år.

På Kvensk språkdag i 2023 ble den nominerte, Tove Raappana Reibo, som til daglig jobber som kvensk språk- og kulturarbeider ved Halti kvenkultursenter IKS, tildelt den den kvenske språkprisen Kieliraatin kielipalkinto fra Språkrådet. Nå kan hun altså stikke av med nok en gjev pris for sin innsats.

Tove Raappana Reibo. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Gode kritikker

Den sjette vi skal presentere i dag er ikke en person, men en institusjon, og en relativt fersk en sådan. Kandidaten har på mange måter, siden etableringen 17. september 2022, tatt både det kvenske miljøet og kulturlivet i nord med storm.

Allerede fra første opptreden har skussmålene haglet fra publikum og kritikere, det har vært utsolgte saler og ekstraforestillinger, og det kvenske har fått en oppmerksomhet i det norske samfunnet som få andre institusjoner kan skilte med.

Les også: Ekstraforestillingen ble utsolgt på et øyeblikk

Innsatsen bak «Norge lytter» som ble vist for om lag 500 000 seere på Nrk 2 i forbindelse med offentliggjøringen av rapporten til Sannhets- og forsoningskommisjonen 1. juni i fjor, er imidlertid det forslagsstilleren trekker fram.

Da statsbudsjettet for inneværende år ble klart i 2023, bare ett år etter stiftelsen, kunne denne institusjonen slippe jubelen løs. På rekordtid hadde Kvääniteatteri fått plass i statsbudsjettet med en tildeling på 4 millioner kroner.

Skuespillerne Ivar Beddari, Ørjan Steinsvik, Astrid Serine Hoel og Sara Maria Lindbach hadde hovedrollene i debutforestillinga «Näkymätön kansa – Det usynlige folket», som hadde urpremiere samme dag som Kvääniteatteri ble stiftet. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

På barrikadene i Midt-Norge

Neste kandidat som er foreslått til Årets kven-prisen er bosatt og jobber med det kvenske fra Bartebyen.

Hun stod på barrikadene for å etablere kvenforening i Midt-Norge og i 2018 ble Ruijan kväänit Keski-Norja – Norske kvener Midt-Norge stiftet som et lokallag under Norske kveners forbund/Ruijan kvääniliitto, en forening hun i dag er leder for.

Særlig herfra og ut har kandidaten ofte vært synlig i det kvenske mediebildet, og da tidligere generalsekretær gjennom 18 år i kvenforbundet, Ivar Johnsen, valgte å trekke inn årene på høstparten i 2022, fikk hun ansvaret for å fylle rollen i en midlertidig stilling, som hun i skrivende stund fortsatt besitter.

«Hun har virkelig har stått på for kvensaken», skriver forslagsstilleren.

Mange har sikkert skjønt det allerede, men det er selvfølgelig Vilde Christoffersen Walsø som er den foreslåtte kandidaten.

Vilde Christoffersen Walsø. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Kampen for ungdommen

Siste kandidat som presenteres for i år er også blant de som bidrar til å trekke alderssnittet blant kandidatene ned.

Vi snakker om en ung Tromsø-kven som de senere årene har engasjert seg stort i den kvenske ungdomsorganisasjonen Kvääninuoret, der

hun både sitter i styret og er ansatt i en deltidsstilling som ungdomsarbeider. Dette i en tid der organisasjonen har passert 200 medlemmer for aller første gang.

Hun var blant annet med på siste halvdel av arbeidet med Kvääninuorets fraseordbok, Fraasikirja, som ble lansert på senhøsten i 2022.

Den nominerte heter Sofie Kampen, og det er hennes «arbeid med det kvenske og som ungdomsarbeider i Kvenungdommen» som er trukket fram av forslagsstilleren.