– Her er mitt sted!

 

Halti ble offisielt åpnet 24. oktober med håp om at det skal være et fyrtårn og varde for vekst i regionen.

Liisa Koivulehto
liisa@ruijan-kaiku.no

 

– Et flott bygg. Dette er stort! Jeg håper at det kvenske blir bedre synlig, sier Bente Imerslund som er pensjonert finsklærer og forfatter av to bøker om kvenske stedsnavn og personnavn i Nordreisa.

Festen startet med åpning av Nord-Troms museums nye permanente utstilling «Møter – Encounters – Deaivvadit – Kohtaamissii». Etter dette var det åpningsforestilling med inviterte gjester på Kulturscenen, og tenning av ildskulptur på elva.

 

ؘ

– Fantastisk bygg

Publikum var full av lovord for nybygget.

– Oikhein fiini! Et kjempebra, moderne bygg. Og utstillinga var interessant! Jeg klarte å lese de kvenske tekstene, sier sauebonde Jarle Myrhaug fra Kåfjord.

Vi møtte også en annen kvensk saubonde, Leif Bjørnar Seppola fra Skibotn.

– Mie tykkään ette se oon moderni ja sopiva nuorile ja lapsile. Ja kaikki regioonin kielet ja kulttuurit oon hyvin esilä, hän sannoo.

– Kjempeflott! Jeg tror nesten ikke at jeg har sett noe så fint tidligere! De har vært flinke til å begrense antall ting. Jeg likte måten de brukte teknologien. Det er mye kunnskap her; jeg må komme flere ganger, sier Mary Ann Andersen fra Nordreisa.

 

 

«Halti skal være en viktig ressurs og identitetsbærer i regionen og lokalsamfunnet, revitalisere og styrke kvensk kultur og språk, utvikle og formidle kunnskap om naturbruk og forvaltning.»

«Halti skal fremme kulturelt mangfold og bidra til revitalisering av kvensk språk og kultur.»

– www.halti.no

 

Glad for mangfoldet

Bygget ble åpnet av statssekretær Anne Karin Olli i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Hun var glad for at alle de tre kulturene og språkene er synlige i Halti.

– Jeg kommer selv fra Porsanger, og har dermed selv vokst opp med både samisk, kvensk og norsk kultur. Vi har vokst opp i et kulturelt mangfold – hvor de ulike kulturene også har beholdt sin egenart. Den kvenske og den samiske kulturen har ikke minst preget «det norske». Og jeg opplever at nettopp det har styrket regionen, sa hun i talen sin.

– Som statssekretær for samer og nasjonale minoriteter – og som same – er jeg glad for at Halti rommer alle tre kulturene. Både det samiske og det kvenske er synlig, både gjennom Nord-Troms museum og gjennom ulike aktiviteter. Jeg vil gratulere Halti kvenkultursenter med nye, flotte lokaler her i bygget! Jeg har fått sett litt av bygget tidligere i dag, og jeg er glad for å se at revitalisering av kvensk språk og kultur er ett av målene til Halti, sa hun.

Til Ruijan Kaiku fortalte hun at Olli-slekta kom til Norge fra Tornedalen, og valget de tok den gangen ble avgjørende for framtida.

– De bosatte seg på vestsida av Porsangerfjorden hvor det bodde samer. Hadde de bosatt seg på østsiden, ville de kanskje vært kvener i dag, påpekte hun.

 

Kvenkultursenteret trenger flere ressurser

Halti-bygget er delt på flere virksomheter. I tillegg til Halti kvenkultursenter IKS finner vi blant annet Nord-Troms museum, nasjonalparksenteret og kommunens kulturavdeling med blant annet kulturscene, kino, bibliotek og turistinformasjon. I andre etasje av bygget finner vi næringshagen med firma som jobber innen natur, kultur og næring.

Der er også Halti kvenkultursenter IKS med sine 1,7 årsverk, delt på tre ansatte.

– Vi skulle gjerne hatt tre årsverk, sier leder Pål Vegard Eriksen som jobber i en 80 prosent stilling.

Tove Reibo jobber 50 prosent og Lisa Vangen 40 prosent.

– Primæroppgaven til Halti kvenkultursenter er revitalisering av kvensk språk og kultur. For det har vi altfor få ressurser, sier Eriksen.

Han takker Kainun institutti – Kvensk institutt for det formiddable arbeidet de har gjort med oversetting av alle tekster til den flerspråklige utstillinga til Nord-Troms museum.

Bygginga og flyttinga har tatt mye tid det siste året.

– Nå er vi endelig ferdig med det, og kan konsentrere i det vi egentlig skal gjøre!

 

 

«Her er mitt hjem»

Lørdags kveld fikk de inviterte gjestene og annen publikum se åpningsforestillinga med lokale og regiole aktører, produsert i samarbeid mellom Nordreisa kommune og Troms fylkeskommune med støtte fra Norsk kulturråd, Sametinget og Troms fylkeskommune. Sluttnummeret var «Her er mitt hjem» av Runa Bergsmo, en hyllest til hjemmeregionen med alle de kjære stedsnavnene.