Hilde Nyvoll (Ap) og resten av formannskapet vedtok onsdag en kommunal ordning som belønner elever og lærere som vil lære kvensk. (Kuvat: Kristina Båtnes Hestdahl (Framtid i nord) / Pål Veard Eriksen)

 

Politikerne vil motivere elever og lærere til å lære kvensk: – Kvensk er tross alt et utdøende språk, og vi må prøve å bevare det.

 

Kristina Båtnes Hestdahl / Framtid i nord
kristina@framtidinord.no

 

FRAMTID I NORD: Den lille gulrota kommer som et forsøk på å øke elevers motivasjon til å velge kvensk eller finsk som andrespråk på skolen – og lærere og barnehagelærere til å ta studiepoeng i faget.

I Troms og Finnmark har elever krav på opplæring i kvensk eller finsk dersom tre elever på skolen velger det, ifølge sakspapirene. I Nordreisa tilbys begge språk for alle som ønsker det i grunnskolen, uavhengig av antall.

Men det er ikke enkelt å rekruttere lærere. De få elevene som har kvensk på skolen i dag får det via lydbilde-undervisning, blant annet med hjelp fra språksenteret i Kvænangen.

Får 20 000 kroner

Formannskapet vedtok onsdag at man i Nordreisa ønsker at flere barn og unge i kommunen skal lære seg kvensk eller norskfinsk språk og kultur. For å oppnå dette kreves det sterkere virkemidler, ble det presisert.

Den kommunale ordningen formannskapet gikk inn for sier at lærere eller barnehagelærere som tar 30 studiepoeng i kvensk eller finsk får 20 000 kroner. Det er forutsatt at vedkommende er fast ansatt i skole eller barnehage i kommunen, og binder seg i tre år.

I tillegg skal elever fra Nordreisa som tar kvensk eller finsk på videregående, få et stipend på 3 500 kroner i året. Har elevene hatt et av disse som andrespråk hele ungdomstrinnet i tillegg, får de stipend på 7 000 kroner.


Formannskapet i Nordreisa vedtok onsdag en ny kommunal ordning som belønner elever og lærere som velger opplæring i kvensk eller finsk. (Kuva: Kristina Båtnes Hestdahl / Framtid i nord)

– Utdøende språk

– Det er små beløp det er snakk om, men det vil være til god hjelp. Kvensk er tross alt et utdøende språk, og vi må prøve å bevare det, sa Fred Erlend Rundhaug (SV).

Morten Fredriksen (Sp) sa seg enig, og påpekte at med tanke på rekrutteringsutfordringene, er det viktig at elevene kommer i gang med kvenskutdanningen tidligst mulig.

– Får man ungdommer som kommer ut av videregående, og som allerede har kvensk grunnlag, vil det være lettere å rekruttere.

Ordfører Hilde Nyvoll (Ap) påpekte at Sametinget har stipendordninger for de som tar samisk på videregående, og at mange tar det nettopp fordi de får en liten gevinst.

– Hvis dette kan være med på å øke motivasjonen for ungdom til å ta kvensk eller finsk, synes jeg vi skal teste det ut hvert fall.


POSITIV: John Karlsen (Frp), Sigrund Hestdal (Ap) og Fred Erlend Rundhaug (SV) er alle positive til den nye kommunale ordningen. (Kuva: Kristina Båtnes Hestdahl / Framtid i nord)

Ikke alle er enig

Men ikke alle var enig at man skal betale elevene på videregående for å lære seg kvensk eller finsk.

– Det skjønner jeg ikke hensikten med. At folk vil lære kvensk er helt topp, men det får være opp til den enkelte, jeg klarer ikke se hvorfor kommunen skal bruke penger på det. Hvorfor er det viktigere enn andre fag, spurte Karl-Gunnar Skjønsfjell (H).

Per Olav Bless Agledahl (INP) og Karl-Gunnar Skjønsfjell (H) stemte mot at kommunen skal betale VGS-elever for å lære kvensk eller samisk. (Kuva: Kristina Båtnes Hestdahl / Framtid i nord)

– Per i dag er det ingen som har kvensk som morsmål. Samisk er noe annet, det er et levende språk, kvensk er det ikke, sa Skjønsfjell.

Han fikk støtte fra Industri- og Næringspartiets Per Olav Bless Agledahl. De to var de eneste representantene som stemte mot ordningen.

Faktaboks

I vurderingen fra administrasjonen heter det at «det er få nålevende i Nord-Troms som behersker kvensk, og svært få barn og unge som får opplæring i språket.»

«På den andre siden vekker Kventeatret og andre kulturmønstringer stor entusiasme og interesse. Det er nødvendig, og i kommunens interesse, å ivareta våre språklige og kulturelle røtter, selv om en må forvente en betydelig større innsats fra nasjonal og regionale myndigheter for å ivareta Norges folkerettslige forpliktelser», heter det videre.

Ordningene skal iverksettes i 2024.

Elever på videregående som har kvensk eller finsk som andrespråk får i dag 3 500 kroner i stipend fra Kvensk finsk studentnettverk.

Resten av vedtaket sier at det også skal etableres en prøveordning med språkbad, etter mønster fra Kåfjord kommune, for foresatte med barn som har kvensk- eller finskopplæring.

Det settes av 100 000 kroner fra disposisjonsfondet til formålene. Saken skal opp i kommunestyret 8. februar.


TRESPRÅKLIG: I år vil det bli innført en kommunal ordning som gir stipend til elever som tar kvensk eller finsk på vidergeående. Også lærere og barnehagelærere som tar studiepoeng i faget vil bli belønnet. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)