– Herregud, kor kul dokker e!

Leder i Alta Kvenforening/Alattion Kvääniseura, Grete Alise Nilima Monsen og daglig leder på Kvensk Institutt – Kainun Instiituutti, Hilde Skanke. KUVA: LILL VIVIAN HANSEN.

 

Sisa vil ha med kvensk språk og kultur i sine aktiviteter.

Av Lill Vivian Hansen
lill@ruijan-kaiku.no

– Sisa må ha det kvenske med på laget. Vi må ikke glemme vår egen kultur, fastslår John Tore Martinsen, leder på Sisa kultursenter.

Utgangspunktet til Sisa vil være trestammers møte, som Martinsen og mange altaværinger med han, er et produkt av.

– Vi er god på barnehager, og tenker at vi inviterer barnehagene hit for å se, høre og smake på det kvenske, utdyper han.

– Sisa har alltid vært flerkulturell og vi må ikke glemme vår egen kultur, påpeker Martinsen, vi må faktisk slutte å bare prate, vi må gjøre noe med det. Handling!

– Ungene kan lære noe

– Herregud, kor kul dokker e! smiler daglig leder på Kvensk Institutt – Kainun Instiituutti, Hilde Skanke.

Det er ikke hver dag Skanke og Karin Larsen, språk- og kulturmedarbeider, får slike initiativ på bordet. Larsen og Skanke er daglig å finne på Kvensk Institutt i Børselv hvor de sammen med resten av staben jobber for å styrke det kvenske språket.

– At barnehagene kan komme til Sisa og lære om det kvenske er jo perfekt. Ungene kan gjøre noe og samtidig lære noe – det er jo den beste måten å lære på, mener hun.

.

Språkhjelp

For å løfte det kvenske er det nødvendig med kvensk språkhjelp. Skanke og Larsen tok derfor turen til Alta og sitt første møte med Sisa. Instituttet har, i tillegg til kvensk språkkompetanse, god erfaring med kvenske språkreir i barnehager. I de barnehagene som ønsker tilby kvensk språkreir blir barnehagepersonell frikjøpt i arbeidstiden for å lære seg kvensk – som de senere kan lære til barnehagebarna. Foreldre og barn får dessuten tilbud om lære kvensk språk en ettermiddag i uka. Dermed lærer også foreldrene det samme som barna. Språkreir i barnehager medfører en del kostnader. Sisas planer er ikke like omfattende, men likevel viktig for å synliggjøre det kvenske i Alta.

– Hovedutfordring med kvensk i barnehagen er å finne tid til dette i «barnehagehverdagen». Det blir veldig opp til den enkelte leder å legge til rette for dette. Det er aldri ungene som er problemet. Og foreldrene må ønske dette, forklarer Skanke.

.

Flerkulturell

Sisa ble etablert for over 10 år siden og ideen var å bygge en sosial møteplass i Altasamfunnet hvor mennesker med ulike bakgrunn kunne møtes og bli kjent med hverandre.

– Ordet Sisa betyr inn på samisk som vi bruker i betydningen velkommen inn til oss eller hvordan vi har det inni oss, skriver Sisa på sine nettsider.

Vegg i vegg med Sisa kultursenter i Bossekop er Kvenstua som driftes av Alta Kvenforening/Alattion Kvääniseura. Lokalforeninga har også det kvenske og barnehager på dagsorden – dermed ser partene for seg et samarbeid om dette prosjektet.

– Vi tror det er positivt å trekke paralleller fra vår egen historiske innvandring, kultur og identitet til den situasjonen vi har med innvandring i dag. Det vil skape trygghet og er positivt i forhold til hvordan vi tar i mot og møter nye mennesker, mener Martinsen.

– Vi må høre til et sted, avslutter han.

Tapt historie

På Sisa vil de også på lage opp en kultursti som inkluderer den kvenske historien i Alta.

– Det er mange, ikke bare de minste, som har gått glipp av den kvenske historieoverføringa. Vi har mye kultur etter det kvenske, men vi klarer ikke å se dette i sammenheng med kvensk kultur, forklarer hun.

.