– Hesjing er kjempegøy!

 

Ivrige barnehender fikk prøve den gamle hesjekunsten for aller første gang under Kipparifestivalen i Børselv.

– Dere må spre gresset på langs, slik, forklarer Jan Daleng et par av barna som har samlet seg rundt hesjestrengene på baksiden av Kvensk Institutt – Kainun Institutti den strålende julilørdagen. Med sine kyndige hender rister han en stor dunge høy i en meterlang stripe på bakken, før han samler stråene sammen og legger det på stålstrengen.
– Når man legger høyet på langs slik, blir hesja mer stabil, og høyet blåser ikke bort med vinden, forteller han de unge tilhørerne.

Gjenskapte gammel tradisjon
Ved å lage hesje fra bunnen av, ønsket Kipparifestivalen å gjenskape den gamle hesjemåten for å vise det til de som ikke har fått delta på hesjing tidligere.
– Siden hesjing er en utdøende metode, ønsket vi å gjenskape det, og la ungene få prøve det, forteller festivalens hesjeansvarlig Jan Daleng. Arrangørene hadde samlet en god del kvenske ord og uttrykk tilknytta hesjing og landbruk, og slått opp det her så publikum kunne få nærmere innblikk.
– Her kjører vi hele prosessen, bortsett fra å berge inn det tørre høyet. Høyet bør henge et par ukers tid, avhengig av været. Er det tørrvær med litt vind, så går det raskere. Hvis det kommer regn så må man passe på at høyet ikke råtner på hesja, forteller han.
– Vi har laget stolpene i forkant og gjort de klare. Vi har barket stolpene på begge sidene slik at de ikke råtner, og så har vi spisset de, lagd hull i bakken med spett og så slått stolpene ned i jorda, forklarer Jan Daleng.
– Her har vi laget en femroms hesje, det vil si at hesja har fem mellomrom mellom stolpene. Og så har vi fem strenger på hvert av rommene. Når man klargjør høyet så må man legge det slik at stråene ligger i noenlunde samme retning, i en nesten meterlang dunge. Da henger det støtt på hesja, forteller han engasjert.

– Kjempegøy!
Tvillingene Silje og Elise Nymoen Martinsen (8 år) og lillebror Joakim (2) fra Lørenskog fikk prøve hesjing for aller første gang under årets Kipparifestival i Børselv.
– Mamma har sagt at hun hesja da hun var liten, men vi har aldri gjort det før. Det er kjempegøy! Jeg elsker å gjøre nye ting! Forteller Silje. Eller Elise. Det er ikke bare bare å holde styr på de to ivrige og pratsomme tvillingjentene som er på sommerferie i morens barndomsbygd.
– Når jeg blir stor skal jeg bli bonde! Eller kelner, utbryter den ene av jentene.
– Alt her i Børselv er kjempespennende! Det er de i alle fall enige om. De kjenner også godt til det kvenske navnet på Børselv.
– Pyssyjoki!!
– Har dere lært noe mer kvensk mens dere har vært her på ferie?
– Nei. Ikke så mye. Men jeg vet at kvensk er som finsk! sier den ene tvillingen, og forteller at de vet godt hvorfor de snakker kvensk i Børselv.
– Det er fordi de i gamle dager kom hit fra et sted hvor de snakket kvensk, forklarer hun før hun henter seg en ny høydunge som skal opp på hesja.

Hejekunsten lever fortsatt
Jan Daleng kan fortelle at det fortsatt hesjes flere steder i Porsanger. Blant annet på hans hjemplass på Hestnes.
– Der har jeg hesjet de tre siste årene. Der har jeg også slåtte. Men det er nok ikke så mange som hesjer lenger. Jeg har sett at det er noen i Lakselv og noen utover fjorden her som har noen hesjer, men det går stort sett i rundballer og moderne metoder nå, sier han og forteller at han i fjor hadde nesten femti skoleelever fra Børselv og Lakselv som kom til Hestnes for å være med på hesjing.