Leder i Lakselv grunneierforening, Øyvind Johansen, mener grunneierne er rettmessige forvaltere av fisket i Lakselva. (Kuva: Ságat/Irene Andersen)

 

Kvenene har mistet mye i Lakselvdalen gjennom tidene. Nå vil grunneierforeninga ha retten til fiskeforvaltninga tilbake.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

– Kvenene har bodd i elvedalen i uminnelige generasjoner, før det ble målt ut grunn der, og har brukt elva og dalen fullt ut.

Det sier leder i Lakselv grunneierforening, Øyvind Johansen, til avisa Ságat.

– Vi disponerte hele dalen til vedhogst, jordbruk og fiske, sier han videre.

Bakteppet er, ifølge avisa, at grunneierforeninga for en tid siden har fremmet krav overfor Finnmarkskommisjonen om forvaltningsretten til fiske på all elvegrunn som FeFo har hjemmel til i Lakselva.

– Dette har blitt fratatt oss etter at det ble gjort oppmålinger. Staten har tatt bit for bit, sier Johansen til Ságat.

En annen ting som også er frarøvet kvenene i området, som Ruijan Kaiku tidligere har omtalt, er stengselsfisket. I alle fall om vi skal tro Øyvind Lindbäck som, for å illustrere viktigheten av det, sammenlignet det med om staten skulle tatt reindrifta vekk fra reindriftsutøverne.

Hyret advokat

Det er, ifølge Ságat, advokat Per A. Amundsen fra Advokathuset Lakselv AS som, på vegne av Lakselv grunneierforening, har sendt et brev til Finnmarkskommisjonen.

I skrivet fremmes det krav om forvaltningsrett til den del av Lakselva i Porsanger kommune som Finnmarkseiendommen (FeFo) har grunnbokhjemmel til.

«Før 1775 var det ansett at bygdelag hadde fiskerett på grunn som ikke var i privat eie. Den gamle bruken ble akseptert, og anses som en rett til bygda – i vår sak – beboere i Lakselvdalen», er blant det advokaten skriver, ifølge Ságat.


Øyvind Lindbäck og broren Dagfinn fikk i 2022 dispensasjon for å fiske på gamlemåten. Her sjekker de stengselet. (Kuva: Arne Hauge)

Det skal ikke være snakk om krav til eiendom, kun til å forvalte fiskeretten.

Språkutfordringer

Lederen i grunneierforeninga mener, ifølge Ságat, at grenseoppgangen som ble gjort fra 1957 og til begynnelsen av 1960-tallet, gjorde saken verre for befolkninga.

– Det var folk som ikke behersket språket, og som hadde for stor respekt for myndighetene. De klarte ikke å fremme sine krav og argumentere for sine eiendommer, sier Johansen til avisa.

At kvenene og det kvenske språket har hatt en betydelig plass i dalen, kan også de mange, gamle kvenske stedsnavnene i området vitne om. Ruijan Kaiku har tidligere skrevet om Josef Lindbäck som, da den nye navneloven kom på nittitallet, begynte å samle kvenske stedsnavn, i frykt for at de skulle dø ut med den eldre generasjonen.