Hietaniemi – et siste besøk

Kun en branntomt står tilbake: «Vi må aldri glemme at den materielle delen av vår kultur også danner grunnlaget for store deler av vårt språk», skriver artikkelforfatteren. (Foto: Alf E. Hansen)

 

Den led en trist skjebne, kirken. Her følger noen refleksjoner over den og kvensk kultur, skrevet av en som nylig besøkte stedet hvor den sto.

 

Alf E. Hansen

 

Den før omtalte, ærverdige gamle kirka i Hietaniemi er for all tid borte etter den tragiske brannen. Et uvurderlig kulturminne med mangesidige detaljer og historiske elementer er nå kun minner.

Kan denne hendelsen få oss kvener til å reflektere over hvor sårbar vår egen materielle kulturarv er? Eller rettere sagt – restene av vår kulturarv.

Det er vel kanskje i overkant optimistisk å tenke slikt, all den tid kun et fåtall mennesker ser ut til å bry seg om den eneste håndfaste delen av vår kultur. Den delen som faktisk kan føres som bevis for vår uendelig lange eksistens.

Les også: – Vi er våre egne verste fiender

Den revitalisering som nå gledelig foregår, blir tilgodesett med noen kroner fra våre myndigheter, for dette arbeidet truer jo ikke den allerede skrevne historie. Med den materielle siden derimot, så forholder det seg, som vi vet, helt annerledes. Det bevilges ikke penger til noe som kan true en historie som er skrevet, opplest og vedtatt.

Men, kjære kvenske venner. Angående revitalisering. Hva hjelper det å reise et bygg der selve grunnmuren mangler? Hvor støtt står et slikt byggverk? Risikerer vi at «revitaliseringen» bare blir et luftslott?

I tillegg må vi aldri glemme at den materielle delen av vår kultur også danner grunnlaget for store deler av vårt språk. Ord, termer og begreper er faktisk deler av røttene våre. Jo flere som engasjerer seg, og øker sin kunnskap, desto flere er vi til å bringe kulturarven videre til nye generasjoner.

Hvor ble det av Hietaniemi kirke? Hvor blir det av vår egen kultur?

Ta en kikk på bildene og still deg selv spørsmålet – skal det gå slik med våre røtter og?