Slik hilste de gamle kvenene på hverandre i Skibotn

Nils-Einar Ørnebakk demonstrerer sammen med Rønnaug Høybakken hvordan kvenene hilste på hverandre i Skibotn i «gamle dager».   (Foto: Heidi Nilima Monsen)

 

«Nå reiser vi oss opp, stiller oss mot personen ved siden av og plasserer den ene hånden på naboens overarm slik de gamle læstadianerne i Skibotn gjorde det.»

 

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

 

Nils-Einar Ørnebakk, leder av Kven Østlandet, valgte en utradisjonell, men samtidig svært tradisjonell måte å starte det åpne møtet som ble arrangert på Majorstuen tidligere i november.

– Det man gjør er at begge rekker ut sin hånd på samme side. Så hvis den ene rekker ut høyrehånden så tar den andre fram den venstre slik at man møtes. Så ta man et tak rundt hverandres arm og sier «Jumalan nimessä», i Guds navn, forklarer han.

Forsamlingen fulgte gladelig oppfordringen og instruksene som ble gitt av Ørnebakk både på kvensk og norsk.

– Dette er en hilsen som jeg har hjemmefra. Vi hadde læstadianske forsamlinger på rundgang i husene i bygda, og jeg husker at når de gamle kvenene kom inn i huset og det skulle hilses, så var dette en tradisjonell måte å gjøre det på, forteller Nils-Einar som er vokst opp i Skibotn.

 

Fin skikk

Ørnebakk synes det er fint å kunne dra fram den gamle kvenske hilsemåten når kvenene møtes i Oslo.

– I dag er skikken slik at når man hilser så trekker man hånden lenger fra hverandre slik at man hilser på hverandre med møtende hånd, og ikke med møtende arm. På den måten skaper man kanskje litt mer avstand, mens med den gamle kvenske hilsemåten blir det mer nærhet i det. I tidligere tider gikk man jo ikke så langt som å ta rundt hverandre, i alle fall ikke på læstadianske forsamlinger, så dermed ble dette en måte å vise nærhet på, forklarer han.

En av grunnene til at Ørnebakk valgte å åpne møtet til Kven Østlandet 9. november med denne hilsemåten, var fordi også han lurte på om noen av de andre engasjerte kvenene på møtet kjente til denne skikken. Han ønsket også å ta opp en gammel tradisjon.

– Jeg synes det var veldig fint å starte møtet med en slik hilsen. Jeg husker den hilsenen vagt fra min barndom, smiler Kjellrun Wilhelmsen som har vært medlem i Kven Østlandet i en årrekke.

Bruker språket jevnlig

Kven Østlandet er også svært bevisste på å holde kulturen i hevd ved å aktivt bruke det kvenske språket på sine arrangementer. Ofte innledes innlegg både på kvensk og norsk, og relativt stor del av medlemsmassen kan språket. For Ørnebakk er det dermed helt naturlig å bruke kvensk blant annet i møtesammenheng.

– Vi har jo et kvensk miljø her, og det er jo her på våre møter vi treffer noen som vi kan snakke med på kvensk. Kvenene har jo ofte den utfordringen med å finne noen å snakke språket med, kanskje særlig her på Østlandet, så da er det viktig å ta et ansvar å snakke kvensk når vi møtes slik at folk får høre og brukt språket. Når man ikke har radio-språk eller tv-språk, og ikke har så mange andre arenaer hvor kvensk brukes, så må vi som kan språket stå fram og bruke det når vi kan, påpeker han.