Gule som voi og digre som oi. (Foto: Arne Hauge)
Surrer de rundt i ørska nær Rovaniemi, kan humlene få seg en skikkelig blåveis.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
Altså surre i ørska som overstadig bedugget på nektar, hvilket de neppe får dråpen av fra disse blomstene, humlene.
Det var i sommer vi dro på tur, og så dem ut sideruten. Bremsesporene står der ennå. Blomstene var sitrongule og staselige, vi tar en sjanse og tror det er tale om Trollius europaeus, ballblom. De heter på kvensk keltakukka, ordlista fører også opp voikukka som navn.
Kelta og kukka forstår vi, gull og grønne skoger i form av blomster. Men dette med voikukka bør forvirre deg som kan en smule kvensk, for voi betyr da smør? Altså smørblomst, eller engsoleie som den mer faglig heter. Og smørblomsten ser da ikke slik ut? Den er langt mer, hva skal vi si, smøremyk.
Til alt hell kan voi også bety oi, hvilket passer mye bedre. For oi så digre de var, disse blomstene vi så et lite stykke nordøst for byen nord i Finland. Den eller de som fikk spiren til dette påfunnet, var seppä, det må sies. Seppä er synonymt med flinkki, som kun er slurv i skrivingen unna det samme ordet på norsk.
Lurer på om blomstene plukkes før vinteren? Eller om de står der og hutrer i sin sommerlektyre, brr og atter brr tvers gjennom de kalde måneder? Trosser vind og snø og bitende kulde, som stålsatte gule kjemper?
I så fall tipper vi at disse blomstene er blant de aller første som spirer, når sola en gang til nyåret klasker seg til pannen. Fordi den brått kommer på at også vi her i nord fortjener vår. Vår skjerv av en skarve sommer.
I mellomtiden skal vi rydde unna en vinter, så blir det ingen sommer og heller ingen blomster på alt for lang tid.
Det nest siste, «ingen blomster,» kan for øvrig hete «kuka kukka» på kvensk. Så ja, vi ventet til «freddan» med å si det.
Foto: Arne Hauge
