– Hirmuisen positiivinen kehitys

Varapuheenjohtaaja Trygg Jakola muisteli vanhoista aijoista:
– Da Reidun var leder, ble vi møtt med steile holdninger hos øvrigheta. Snøballene begynte å rulle da Helge var leder, og det fortsatte under Runes ledelse. Da Anne-Gerd overtok, ble forbundet prega av indre stridigheter, men siden Hilja ble leder, har det skjedd en helt spesielt utvikling, sa Jakola.
Han kunne presentere en lang rekke viktige saker som er i framdrift.
– Vi har akkurat sett at kvensk grammatikk på norsk er blitt lansert. Språkrådet har delt ut sin første kvenske språkpris i år. Vi har sett kvenske språkreir vokse. I Porsanger fins det mange barn i kvensk språkreir, og pågangen er større enn hva vi hadde håpet på. Snart vil også et kvensk språkreir starte i Nordreisa. Språkteknologiprosjektet som starta i 2014, har hatt en drivende utvikling! Departementet har gitt grønt lys til kvenske språksentre i Kvænangen, Tana og Porsanger. Departementet skal komme med et målrettet plan for kvensk før jul. Troms fylkeskommune har en kvensk handlingsplan, og Finnmark vil følge etter. Sammen med Sametinget jobber vi med å endre kulturminneloven, slik at også kvenske kulturminner på 100 år vil være automatisk freda. Vi har fått kjempet frem behovet for en sannhetskommisjon som vil granske fornorskningen av kvener og samer.

 

– Tromssan fylkinkomuunin Kväänin kielen plaana satsaa lapshiin ja nuorhiin. Sillä laila kieli jatkuu, fylkesrådleder Willy Ørnebakk muisteli. • – Den mobiliseringa som har startet, må ikke stoppe. Sannhetskommisjonen er på vei, engasjer dere! sa Ørnebakk, som også lovet en gave på 10.000 kroner til jubilanten NKF.

 

 

 

 

Inger Birkelund fikk stor oppslutning da hun lanserte tanken om et profesjonelt kvensk teater i Nordreisa. • Raisilainen kulttuurityötelijä Inger Birkelund lanseerasi ideean kainulaisen teatterin perustamisesta.

 

 

 

 

Egil Sundelin muisteli kvääniliiton perustamisesta Alattiossa 4.-5.12 1987. – Met olima 23 henkkee Yykeästä Varenkhiin. • – Da Norske Kveners Forbund var stiftet i 1987, var vi enda prega av måten storsamfunnet så kvenene på: At vi ikke var verdige, fortalte Egil Sundelin.

 

 

 

 

– Vi skal legge den kvenske grammatikken åpent ut på nettet, lovet seniorrådgiver Jan Erik Frantsvåg (UiT). • Jan Erik Frantsvåg muisteli ette universiteetti laittaa kväänin grammatikin nethiin missä kaikki saađhaan lukkeet sitä ilman.

 

 

 

 

 

Odd Arvid Marjala fra Langfjord, bosatt i Gibostad siden 1981, ønsker kontakt med andre kvener i Sør-Troms med tanke på å danne en kvensk lokalforening i sørfylket. – Ring meg gjerne på tlf. 92 84 78 54 eller send epost odd@marjala.no, sier Marjala.

 

 

 

 

 

Sirkka Seljevold neuvoi ihmissii tekemhään ommii kväänifilmii. – Vanhaat filmit muistelhaan ushein menheestä aijasta. Entä tääpäivä? Nyt jokhainen saattaa tehhä filmii ja lastata net ylös nethiin. • – I dag kan alle lage filmer på din egen mobiltelefon. Disse filmene er lett å bruke i mange sammenhenger, både som kunnskap og underholdning, sa visuell antropolog Sirkka Seljevold.

 

 

 

 

Anna-Kaisa Räisänen i Kainun institutti-Kvensk institutt leder språkreirprosjektet. – Vi trenger statens støtte, men det vi selv som skal gjøre jobben. For å redde kvensk språk må vi tro at det nytter. Derfor jobber vi mye med holdninger. • Porsangin kielipesässä oon parikymmentä lasta. Anna-Kaisa Räisänen pittää kursii vanhiimile ja lastentarhan työntekkiijöile. – Se häyttyy olla usko ette sinun kieli oon tarpheeksi hyvä.

 

 

 

Kvensk grammatikk av Eira Söderholm, oversatt til norsk av Philipp Conzett, ble lansert under jubileumsseminaret. Omslagsfoto er av Charlotte Engstad. Boka er allerede på nettet, fritt tilgjengelig: https://doi.org/10.23865/noasp.24

 

 

 

 

 

Einar Niemi fortalte om de ambivalente holdningene det norske – og det finske – storsamfunnet har hatt mot kvener og finlendere gjennom tidene: «Helter, skurker eller som folk flest?» • Einar Niemi muisteli kunka eriskumhaisilla tavoila Ruijan hallitus oon kohđatellu kainulaissii monen sađan vuođen aikana. Ja Suomessaki kainulaiset oon joskus olheet sankarit, joskus petturit.

 

 

 

 

Tove Raappana Reibo opettaa kainun kieltä laulun avula. – Se oon siksi ko mie itte tykkään musikista ja ko laulamalla sie opit kielen reekeliitä ilman ette sie hoksaakkaan. • Når vi synger, lærer vi regler og uttale uten å vite at vi har lært noe. Tove Raappaana Reibo ser fram til å det skapes også ny kvensk musikk.