Peter Vang på sin vante plass på galleriet i kvenkirka på Hansinkenttä/Storslett. Her akkopagnerer han det kvenske koret KvääniÄänii under en konsert tilbake i 2020. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

 

Sist søndag kunne menigheten overvære den første kantorvigslingen i sognet noensinne.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

Kantoren i Nordreisa sokn, Peter Vang, ble i helgen vigslet til kantor i Nordreisa kirke. Dette var den aller første kantorvigslingen i sognet noensinne. Det melder det lokale mediehuset Framtid i nord.

Vang har vært fast ansatt i Nordreisa menighet siden år 2000 og var ferdig med kantorutdanninga i 2013. Overfor Ruijan Kaiku røper han én av årsakene til at vigslingen ikke har funnet sted før:

– Jeg er ikke så glad i å være midtpunkt eller så opptatt av all oppmerksomheten rundt min person. Jeg trives best bak orgelet oppe på galleriet, ikke midt i glaninga. Det er en av grunnene til at dette ikke er gjort tidligere, sier Vang.

– Men til tross for det hadde jeg en fin dag. Det var kjekt å ha mange gode kolleger til stede. Folk som har vært viktig for meg både i forhold til utdanning, jobb og ellers, sier han.

Kvensk kompetanse

I forbindelse med vigslingen ble også hans gode jobb og iver for kvensk og samisk kirkeliv behøvelig løftet fram.

Hans innsats i arbeidene med den nye kvenske salmeboka «Kväänin virsihäfti» og i den nylig utgitte samiske spilleboka «Sálbmagirjji šuokŋagirji» ble trukket fram som eksempel på den bredden Vang besitter i sin kompetanse, skriver lokalavisa.

Mange i regionen, særlig i det kvenske miljøet, har også gjennom årene blitt kjent med musikeren Peter Vang, som blant annet utgjør den ene tredjedelen i gruppa Trio Raisista.

Les også: – Jeg går ikke rundt og har en kvensk oppvåkning

Han har dessuten siden oppstart i 2017 vært sterkt involvert fra scenen i forbindelse med det årlige kvenske landsbyspelet i Nordreisa, Kyläpeli, både som musiker og skuespiller.


Peter Vang er ofte sett bak et trøorgel. Her øver han i forkant av en Trio Raisista-konsert i 2022. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Faget og menigheten

Vang er mer opptatt av at vigslingen er en god illustrasjon på hvordan kirkemusikertjenesten har utviklet seg, enn hva det måtte bety for ham at han nå er en vigslet kantor.

– Før om årene var det gjerne en liten stilling, en bigeskjeft, og kanskje i kombinasjon med en annen jobb utenfor kirka. Nå er det en full stilling, et levebrød og en helt annen profesjonalisering enn før, sier han.

– Det er ikke bare noen som hentes inn på måfå for å skape lyd i orgelet, men en dedikert stilling som det jobbes med hele tiden, sier Vang.

Han påpeker også at vigslingen som sådan ikke handler om ham.

– Det handler om tjenesten jeg gjør, om kirkemusikken som fag og om menigheten. For meg utgjør det ingen forskjell verken før eller etter, og jeg er akkurat like flink eller like keitete som før, sier han.

Vigsling og kirkekaffe

Det var biskop Olav Øygard som ledet vigslingsliturgien, som ble gjennomført sammen med en rekke kirkemusikere, prester og andre medhjelpere.

Ifølge lokalavisa deltok blant andre sokneprest Julie Schjøth-Jovik, sokneprest i Elverhøy og tidligere sokneprest i Nordreisa Hans Erik Schjøth, Seniorrådgiver kultur i Nord Hålogaland bispedømme Ivar Jarle Eliassen, kantor i Kvæfjord Harald Lind-Hanssen, kantor i Ullsfjord Kristian Paulsen, kantor og rådgiver i Samisk kirkeråd Johan Máhtte Skum.

Menighetsrådet sørget for kirkekaffe og servering av mat for å feire den store dagen for både menigheten og kantoren.


Peter Vang (midten) er den første kantoren som har blitt vigslet i Nordreisa sokn. Her sammen med Daniel Wikslund og Øystein Fredriksen i forbindelse med en kvensk kirkekonsert den 16. mars i år. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

I en tale under kirkekaffen skal også sokneprest Julie Schjøth-Jovik ha trukket fram Vangs arbeid med kvensk kirkeliv:

«Vi gleder oss i kirka og i menigheten over å ha fått en vigslet kantor», sa hun, og viste til den dype forståelsen Vang har både for den læstadianske salmesangen og arbeidet med den kvenske salmesangen, som en verdifull ressurs for menighetslivet.

Kristelig inderlighet

– Hva innebærer en slik vigsling?

– Kirka som arbeidsgiver vigsler fire stillinger. Prest, kateket, diakon og kantor, sier Vang.

– Historisk har man alltid vigslet eller ordinert prestene. De begrepene går litt over i hverandre i dag. En prest må nesten vigsles for å kunne utføre prestegjerningen til fulle, noe annet er nærmest utenkelig.

Den selvutnevnte «kvænkantoren» på oppdrag i januar 2022. (Skjermbilde instagram)

– Man kan være kantor uten å vigsles. Å være kantor krever en viss utdanning og kvalifikasjonskrav. Vigslingen handler om å avlegge et løfte overfor biskop og menigheten som er til stede. Det er altså en mer kristelig inderlighet i det, sier han.

– Noen organister ser kanskje på seg som bare musiker, og ferdig med det. De som vigsles ser gjerne på tjenesten i en større sammenheng enn akkurat det musikkfaglige, som er knyttet til kirka, kristendommen og religion, forklarer Vang.

Dette framgår også av vigslingsritualet som ble brukt, om formaning og løfteavleggelse, der biskopen blant annet sier:

«Når Herren nå betror deg tjenesten som kantor, pålegger og formaner jeg deg at du leder sangen og musikken i Guds hus, slik at menigheten i ånd og sannhet kan bære fram sitt lovprisningsoffer til Herren. At du gjennom salmer, hymner og åndelige sanger lar Guds ord lyde klart og rent, som det er gitt oss i Den hellige skrift, og som vår kirke vitner om det i sin bekjennelse. At du også selv av hjertet legger vinn på å leve etter Guds ord, og i studium og bønn trenger dypere inn i de hellige skrifter og den kristne tros sannheter.»

Egen liturgi

En kantor er, ifølge Den norske kirke, en vigslet kirkemusiker. Den norske kirke har altså en egen liturgi for å vigsle kantorer til tjeneste.

Det var under Kirkemøtet 2015 at det ble bestemt at det skal være vigsling av kantorer i Den norske kirke, noe som hadde vært en ordning siden 1998, men som ble praktisert ulikt fra bispedømme til bispedømme. Det var også opp til den enkelte kantor om vedkommende ønsket vigsling.

«Dersom en organist ønsker å jobbe i kirken, men ikke vil vigsles, løses dette enkelt med at man under samme vilkår har arbeidstittel organist og ikke kantor. På den måten er det rom for å utøve musikk i kirken uansett ståsted og kallsopplevelse.»

Hva en «kvænkantor» er sier imidlertid ikke kirkas informasjon noe om, men vi drister oss med et forslag: En kantor med kvensk bakgrunn, som ikke er fremmed for å spille kvensk musikk, og som har sitt daglige virke i en kvenkirke.

Les også:

… de af det høie Departement forlangte Tegninger til en Kvænkirke for Reisen Dalen…