Holder sin første kvenske nyttårstale

I april overtok Kristin Mellem ledervervet i Norske kveners Forbund/Ruijan kvääniliitto etter Kai Petter Johansen (t.h). Den kvenske nyttårstalen er én av oppgavene som følger med. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

 

På nyttårsaften holder Kristin Mellem sin første nyttårstale til det kvenske folket – og til resten av landet. Og for første gang blir hovedspråket norsk.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

– Jeg tenker det er naturlig at det vil være litt forskjell med ulike personer i denne posisjonen.

Det sier leder av Norske kveners forbund/Ruijan kvääniliitto, Kristin Mellem, til Ruijan Kaiku. Dette i forbindelse med forberedelsene til årets kvenske nyttårstale på Nrk, som etter det Ruijan Kaiku kjenner til ble spilt inn den 16. desember.

Talen har blitt en del av årshjulet til den som til enhver tid leder kvenenes største forbund. Det er første gang Mellem, i kraft av sin lederrolle, skal holde denne talen.

For tredje gang blir talen sendt på hovedkanalen Nrk1. Det skjer 31. desember (nyttårsaften) fra klokken 17, ifølge informasjon på Nrks sider.

Mistet språket

Den tydeligste forskjellen fra de foregående årene, er språket, kan Mellem røpe overfor Ruijan Kaiku. Begge de foregående lederne, Kai Petter Johansen og Hilja Lisa Huru, holdt nemlig sine taler på kvensk.

– Jeg vil for det meste snakke norsk, men også litt kvensk innimellom, slik at det også skal høres. Det gjør jeg slik at de som bare kan norsk skal forstå det jeg sier på kvensk, noe som vil gå fram av sammenhengen, sier hun.

Kristin Mellem og Rune Sundelin, kun minutter etter at de ble valgt til henholdsvis leder og nestleder i kvenforbundet, under forbundets landsmøte i april. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Tanken bak dette er, ifølge henne, at de fleste lytterne ikke kan kvensk.

– Jeg håper de skal kunne ta til seg noe av språket gjennom en forsiktig dosering, sier forbundslederen, som legger til at hun selv – som de fleste kvener – er fornorsket.

Hun har likevel hatt et bevisst forhold til å flette inn noe kvensk i ulike sammenhenger, opplyser hun.

Vil nå mange

Også forbindlingsbiten oppi det hele er viktig for Mellem.

– Formidling har jeg gjort hele livet. Det er viktig for meg å nå fram til flest mulig, og da er det fint å kombinere litt fra to språkverdener.

Mellem forklarer at hun, og forbundet hun leder, har hatt et stort fokus på Stortingets behandling av rapporten til Sannhets- og forsoningskommisjonen i hele høst.

– Det har vært et svært omfattende arbeid som har tatt opp det meste av tiden, sier den forholdsvis ferske lederen.

Her ankommer Kristin Mellem Stortinget like før behandlingen av rapporten i november, med Tv2-reporter Stål Talsnes på slep. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Hun tror imidlertid det også er noen fine sider med å gjøre talen på norsk.

– Det handler om å nå fram til alle de som først nå, etter rapporten og stortingsbehandlingen, ser rekkevidden av at kvenene finnes. Det er spesielt viktig nå. Det gjelder ikke minst ulike fagmiljøer og politikere.

– Og kanskje kongen ser på?

– Jeg håper det. Han er en foregangsmann når det gjelder å anerkjenne kvenene i Norge. Det har han vist ved flere anledninger. Vi har en klok og inkluderende konge, sier Mellem.

Gir Nrk honnør

Mellem er klar på at hennes rolle ikke handler om henne, men at hun skal figurere som en stemme og et ansikt som formidler noe om å det å være kven.

– Jeg vil nok vektlegge de relasjonene vi har, kvener og andre. Relasjonene til samene og til majoritetsbefolkningen, røper hun.

– Vi mennesker er veldig like og vi ønsker mye av det samme. Slik er det for eksempel også med de tre minoritetene som er omhandlet i den nevnte rapporten.

Hun mener nyttårstalen er en mulighet til å komme i kontakt med en større del av befolkningen i hele landet.

– Og det er en fin ting å kunne bidra med å gi befolkningen et dypere innblikk i hvem og hva vi er, sier Mellem, før hun gir Nrk honnør:

– Gjennom nok et år med kvensk nyttårstale tar de sin oppgave som rikskringkaster for befolkninga på alvor. Kvenene er en betydelig del av befolkninga i nord, og Nrk har forstått at det er viktig å prioritere dette. Det har stor betydning for oss, sier forbundslederen.

Nye aspekter

Ruijan Kaiku har også forsøkt å fiske litt etter eventuelle andre endringer i årets nyttårstale. Mellem sier at det blir en liten vri også knyttet til andre aspekter enn språket, uten at hun vil si altfor mye.

– Noen overraskelser må det nesten være, sier hun lurt.

Men ett lite hint kan hun likevel gi:

– Det vi har lagt vekt på denne gangen er bilder av nålevende kvener og det kvenske slik det er i dag. Det er et fokus denne gangen, til tross for de lange historiske linjene. Vi kvener er fortsatt en del av det som skjer i dag, påpeker Mellem.

Hun forteller at Nrk har initiert noen av endringene som kommer, noe hun så har luftet i sitt eget landsstyre.

– Der var responsen veldig positiv, og de viste en veldig støtte til ideene, sier hun.

Første gang

All den tid det er første gang Mellem gjør dette oppdraget, er hun naturligvis veldig spent.

– Det er en fantastisk oppgave. Det er press, men veldig fint å få løfte kvenene fram på en slik plattform, og vise oss fram til resten av Norge.

– Det er en oppgave jeg ser fram mot med glede, avrunder Mellem.