Holdt høyskole i finværet

Her ser vi sentrale personer i Kippari-festivalens høyskole-satsing (fra venstre) Frode Lindal, Bjørnar Josefsen, Sølvi Johansen og Turid Wilhelmsen. (Foto: Arne Hauge)

 

Kippari-festivalens grønneste tradisjon blomstrer som aldri før: – Å ta gresset med ljå er mer skånsomt også for insektlivet, sier arrangøren.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Eller det vil si; faktisk kastet festival-slåttonna mer av seg i fjor enn i år. Da ble det 5 såkalte rom, med nesten dobbelt så mye høy på hesjestrengen. Gressområdet rundt Kainun institutti – festivalområdet – kan ha godt av en styrketår i form av litt gjødsel, bekreftes det fra arrangørhold. Til i år ble det nemlig ikke gjødslet, til neste års vekstsesong skal det spres sauemøkk, får vi vite.

Men humøret og været og slåttefolkets utholdenhet var det intet å utsette på, i versjon 2019 av det tradisjonsrike kurset i slåing med ljå og gammeldags hesjing av høy på ståltråd mellom staur. «Hesjing med kvenske ord og uttrykk,» som arrangementet formelt heter, fordi noe av målsettingen til Kippari-festivalen er å lære kvensk.

Hesjing, det var i gamle dager hardt manuelt arbeid fra morgen til kveld, i dag et motorisert latmannsliv. Høyskole-instruktør Bjørnar Josefsen fra Børselv sier seg skeptisk til utviklingen.

Ramler og skramler

– Å slå gresset på gamlemåten er balsam for kropp og sjel. Jeg tror det gjorde at mange kvener holdt seg friske og i live lenge. Noen til de var hundre år gamle. Det var et hardt arbeid, men likevel et rolig liv uten stress. Og et enkelt og sunt kosthold, sier Josefsen, som mener vi gjør klokt i å ta noen steg tilbake i mange av våre livsaktiviteter. Den motoriserte verden drar med seg mange uheldigheter både psykisk og fysisk, og da Josefsen en tid bodde sørpå i boligfelt, gikk han over til ljå og sigd i stedet for kantklipper.
– Mange lar seg irritere over at det ramler og skramler i motorer fra morgen til kveld. Med ljå og sigd og luking for hånd var det ingen som hørte meg, sier han.
En ljå er dessuten billig, rundt 500 kroner med orv og det hele. Lite penger for så mye skøy, mener instruktøren.

Høyt gress, mer pollen

– Ikke legg riva den veien, for da blir det regn, sier instruktør Sølvi Johansen, børselvværing som minner om da vår norske dronning for et par år siden oppfordret folk til å ikke klippe gresset helt ned.

– Hvis du klipper gresset helt ned hele tiden, blir det ingen mat til insektene. De trenger pollen for å leve og formere seg. Gresset må få litt høyde så insektene får pollen å spise og blir i stand til å formere seg, sier hun. Og det er da, når gresset har grodd seg høyt, at ljåen kommer til sin rett, sier Johansen, som har innvendinger også mot enkelte av de tiltakene vi tar i bruk i kampen mot stikkende insekter.

Null multer uten mygg?

– Personlig mener jeg at myggmaskiner er miljøkriminalitet. Det er myggen som pollinerer blant annet multebæra, sier hun.

– Men myggen sanker vel ikke pollen?

– Nei, men den flyr fra blomst til blomst. Og det skal svært lite pollen til før blomsten er pollinert, sier Johansen, som  under festivalen nektet å gi seg med raken før rubb og rake hang for vær og vind på hesjestreng. Faktisk, fortalte hun, så råtner høyet fortere på bakken når været er som det var, i Børselv denne julidagen; blå himmel og av den grunn også solskinn.

– En ekte kven gir seg ikke før jobben er gjort, bekrefter instruktøren, som forteller at planen er å gjøre hesjene til noe som permanent står ved Kvensk institutt.

– Ljå er enklere

– Jeg har bare prøvd med kort ljå før. Da må man stå mer krumbøyd og jobbe. Lang ljå skal være bedre for ryggen, har jeg fått beskjed om.

Det er Frode Lindal som sier dette, han var i Børselv blant annet for å teste ut og lære mer om bruken av den lange ljåen. Når han kommer hjem til Alta, skal han gå til innkjøp av slik lang ljå.

– Det hender hjemme at gresset blir for langt, og da foretrekker jeg å ta det med ljåen. Det er mye enklere, sier Lindal, som før har vært på Kippari festivalen. Det var i embets medfør for Miljøpartiet De Grønne, hvor han er leder for lokallaget i Alta, og står på fylkeslista for Troms og Finnmark.

– Så grønt og fint som det er her i dag; Børselv er stedet å være?
– Absolutt. Det var så trivelig også sist jeg var her, så det ga mersmak, sier høyskoleelven.