Hun anser jobben med det kvenske som sin livsoppgave

Kommisjonsrapporten gjør at kvensaken nå kan bevege seg med sjumilsstøvler i forhold til før. Det sier forbundsleder-kandidat Kristin Mellem kort tid før valget. (Foto: Arne Hauge)

 

I mer enn 30 år har Kristin Mellem (59) vært en sentral person i arbeidet for det kvenske. Alt tyder på at tromsøkvinnen nå tar steget opp som ny forbundsleder.

 

Frank Halvorsen og Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

– Et kort spørsmål med et langt svar, sier Kristin Mellem til spørsmålet om hvorfor hun valgte å takke ja til å overta etter Kai Petter Johansen.

Med den avgjørelsen kan hun bli den nye lederen for Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto, noe som avgjøres av landsmøtet i helga.

– Jeg har jobbet med kvensaker hele mitt voksne liv, og hadde mine første spillejobber for kvenforbundet da de etablert seg på slutten av 80-årene, sier musikeren, hun er mest kjent som fiolinist. For øvrig utdannet ved musikkonservatoriene i Tromsø og Bergen.

Som voksen, sier hun, forsto hun hvor skjevt fordelt det var i landet vårt – med ei så stor folkegruppe som det har blitt fortalt så lite om.

– Parallelt med mitt kunstneriske arbeid ble det mer og mer tydelig for meg at vi må gjøre et stort demokratiarbeid, og at alt dette henger sammen. Det har blitt en livsoppgave, vil jeg nesten si.

Gjennom hennes to perioder i styret til NKF har engasjementet vokst. Også Sannhetskommisjonen og rapporten ga et løft i samme retning, sier hun. Vi spør om hun trengte lang betenkningstid.

– Jeg har tenkt veldig grundig, og gått flere runder med meg selv og de som står meg nær. Har tenkt spesielt mye på det med å føle seg tilstrekkelig sikker på det å være en god nok ressurs. Men å jobbe i et styre er et gruppearbeid, og det gjør at jeg velger å stille opp.

– Du har vært med i 30 år, har det vært ei utvikling?

– Jo, selvfølgelig. Ei kolossal utvikling, særlig nå de senere årene. På slutten av 80-årene var det vel knapt noen andre enn kvenforbundet som snakket om kvenene. Ikke kom de særlig til orde heller, til det var kunnskapen i forvaltningen og i samfunnet ellers for lav. Et kjempestort arbeid er gjort, det har lagt grunnlaget for at vi i dag kan snakke om en kvensk vår. I tillegg har vi kommisjonsrapporten, som gjør at kvensaken nå kan bevege seg med sjumilsstøvler i forhold til før, sier hun.

Språket er viktig. Mellem som leder lover godt også for kunsten og kulturen. De er også et språk, sier hun, en viktig stemme som ivaretar og som kommuniserer ut til samfunnet ellers. Og en stemme som støtter og anerkjenner kvener som har mistet sitt språk.

– Det gjelder de fleste av oss, og det er viktig å vise at alle er like gode kvener uansett hva som er utgangspunktet, sier hun.

– Du skal velges først, men det fins vel ingen motkandidater?

– Jeg vet ikke av noen. Men hvert valg er åpent, så vi skal absolutt vente og se, sier kandidaten, som nytter høvet til å rose valgkomiteen for den jobben de har gjort.

– Det er utrolig flotte kandidater i styret. Det er en viktig del av bildet for hvorfor jeg valgte å stille opp.