Lemmijokilainen Aili Eriksen voitti tämän vuoen kirjoituskilpailun. (Kuva: privaatti)
Tenk om det bare fantes en chip som gjorde det mulig å lære seg kvensk mens man sov.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
– Den er ment som en satirisk tekst med litt alvor i.
Det sier Aili Eriksen, som er årets vinner av den kvenske skrivekonkurransen, om vinnerteksten «Pito-ohjheet siitä kunka tulla kielenpittääjäksi KvääniKevät© produktin avula.»
– Det er ei bruksanvisning på hvordan man kan bruke en chip for å bli en språkbruker. Ideen av alle kurs og lytteøvelser av stilen «Lær deg mens du sover», at man kan lære seg noe uten å jobbe for det, forklarer hun.
– Men samtidig har jeg kalt produktet «Kvensk vår» (det samme som årets tema til skrivekonkurransen, journ. anm.) og listet opp alle konkrete råd som jeg selv bruker og har brukt i egen språklæring, og som har kommet til nytte, sier Eriksen.
Sårt og aktuelt
– Hva tenkte du da du fikk beskjed om at du hadde vunnet?
– Jeg ble veldig glad og overrasket, sier Eriksen.
Som sist bestod også årets 1. premie av en pengesum på 15 000 kroner.
– Kanskje en grei timespris for jobben, som kommer godt med i hverdagen?
– Ja, det er det, men det har jeg ikke fått tenkt så mye på, sier Eriksen.
I juryens begrunnelse skriver de blant annet følgende om vinnerbidraget:
«Språket i teksten er klart og tydelig og retter seg direkte til deg som leser. Det imaginære produktet skal hjelpe deg å lære kvensk i søvne og går tydelig ut fra en virkelighet hvor du ikke kan kvensk fra før – en virkelighet mange kvener kjenner seg igjen i idag.»
«Gjennom en tekst formet som en logisk oppbygd bruksanvisning lykkes forfatteren med å vise fram et tema som er både sårt og aktuelt for mange kvener i dag, nemlig tapet av språket og vanskelighetene med å ta det tilbake. Mange skulle nok ønske at det hadde eksistert en chip som hadde gjort det mulig å lære seg kvensk i søvne.»
Les hele begrunnelsen fra juryen
Vinnerbidraget til årets kvenske skrivekonkurranse bærer tittelen «Pito-ohjheet siitä kunka tulla kielenpittääjäksi KvääniKevät© produktin avula» og er skrevet av Aili Eriksen. Teksten er skrevet på kvensk og er formet som en bruksanvisning for et produkt med navnet Kväänikevät©. Kortprosateksten besvarer temaet i konkurransen, Kvensk vår – Kväänikevät, på en fantasifull og god måte.
Språket i teksten er klart og tydelig og retter seg direkte til deg som leser. Det imaginære produktet skal hjelpe deg å lære kvensk i søvne og går tydelig ut fra en virkelighet hvor du ikke kan kvensk fra før – en virkelighet mange kvener kjenner seg igjen i idag.
Men som med alle tekniske produkter kan det frustrerende nok dukke opp feil. Bruksanvisningen tar hensyn til det og inneholder en gjøremålsliste formet som en veileder for å lære kvensk – for å ta språket tilbake. Gjøremålene på lista viser innsatsen og hjelpemidlene dagens kvenske språkbrukere – som har blitt fratatt språket sitt – er nødt til å legge ned og ty til for å lære kvensk. De ulike feilmeldingene produktet gir, illustrerer på kreativt vis den virkeligheten mange kvener står i.
Gjennom en tekst formet som en logisk oppbygd bruksanvisning lykkes forfatteren med å vise fram et tema som er både sårt og aktuelt for mange kvener i dag, nemlig tapet av språket og vanskelighetene med å ta det tilbake. Mange skulle nok ønske at det hadde eksistert en chip som hadde gjort det mulig å lære seg kvensk i søvne, men dessverre er det å lære språk en langsom prosess. Språklæring består ikke bare av ord og grammatikk, men også av forventninger til en selv, ofte fulgt av tanker om ikke å strekke til. Punktene i bruksanvisningens feilmeldinger tar på en fin måte hensyn til denne emosjonelle delen av språkinnlæringen og gir konkrete tips: Gå ut i verden, og lev livet – på kvensk!
Det var Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto, Ruija forlag, Kvensk institutt og Ruijan Kaiku som sist vinter utlyste den kvenske skrivekonkurransen. Juryen opplyser at det kom inn totalt 20 bidrag: 11 dikt, 5 noveller og 4 essays.
Kvens språkarbeider
Aili Eriksen er fra Lemmijoki/Lakselv i Porsanger kommune. Hun har kvensk bakgrunn, har tidligere bodd i Finland og lærte seg å snakke kvensk i voksen alder.
Til daglig jobber hun som språkteknologi- og språkarbeider ved Kainun institutti – Kvensk institutt i Pyssyjoki/Børselv. Instituttet er å regne som nasjonalt senter for kvensk språk og kultur i Norge.
– Jeg er en del av teamet bak den digitale ordboken, og i tillegg til det gjør jeg oversettinger. Jeg har jobbet ved instituttet siden 2016, først i prosjekt, og fra 2019 som fast ansatt, sier hun.
Skriver gjerne
Språk og litteratur er to temaer som interesserer henne veldig, og hun uttrykker seg gjerne i skriftsform.
– Jeg har alltid likt å analysere språk og sette meg inn i ord og betydninger, men jeg opplever også skriving i seg selv som viktig. Som en måte å uttrykke seg på, dele ideer, tenke og være kreativ, sier den ferske vinneren.
Eriksen forteller at hun rundt 2014-2015 bevisst begynte å skrive på kvensk.
– De første tekstene skrev jeg faktisk til Ruijan Kaiku. De handlet også om hvordan man kan lære kvensk, og tanker og refleksjoner jeg hadde rundt det, sier hun.
Ruijan Kaiku vil presentere Aili Eriksens vinnerbidrag på et senere tidspunkt.
Les også:
