Gruppa Jokiroikka under kvensk takeover på Nasjonalmuseet i sommer. Fra venstre Elisabeth Seppola Simonsen, Maiya Syrstad Jervijervi og M. Seppola Simonsen. (Foto: Privat)
Da Heidi Nilima Monsen døde i mai 2021, ble det opprettet et stipendfond i hennes navn. Med penger derifra skal tre unge kunstnere bringe kvensk kunst ut til et stort publikum.
Erlend Skjetne
«Vasravirthaan – motstrøms» heter skulpturen som til våren skal stilles ut på Deichmann Bjørvika i Oslo, og stå der i to måneder.
Jo flere, jo bedre
Gruppa Jokiroikka består av Maiya Syrstad Jervijervi, Elisabeth Seppola Simonsen og M. Seppola Simonsen.
– Vi ble formet som et produkt av Heidi Nilima Monsen-stipendet, forteller M. Seppola Simonsen.
Stipendet skal deles ut årlig til arbeid for ungdom innen kvensk språk, kunst, litteratur eller andre kulturuttrykk.
– Som kunstnere var vi alle interesserte i å ta fatt på et prosjekt som kunne benytte seg av fondet, og som kunne realisere dets formål. Vi stakk hodene sammen, og Jokiroikka ble resultatet. Dette var nok heldig, ettersom vårt første prosjekt er blitt større enn vi kunne ha håpet på.
Det estimeres at 400 000 publikummere på Deichmann Bjørvika vil komme til å se det kvenske kunstverket som er målet for gruppas arbeid. Det skal stilles ut ved siden av verker fra anerkjente kunstnere over hele verden.
Men «Vasravirthaan – motstrøms» er ikke bare et prosjekt for kulturelt interesserte hovedstadsbeboere: Håpet er at kvener over hele landet skal inkluderes i verket.
Folket mot strømmen
– Et sentralt element i skulpturen vil være en «foss» av paula eller komagbånd, sier Elisabeth Seppola Simonsen, som for øvrig er M. sin tvillingsøster.
– Vi ønsker å innlemme bånd i blått garn vevd i varierende mønster og lengder fra alle kvener som ønsker å delta. På denne måten kan individuelt håndarbeid bli en del av noe større, slik dråper blir til en elv, og vi kan illustrere hvordan vi bærer denne kulturarven sammen.
Verket er ellers sterkt inspirert av den kvenske elvebåten, som skal kombineres med den kjente trekanten som går igjen i kvenske utskjæringer og smykker.
– Trekanten kan minne om elvebåtens baug, og de blå skallebåndene som vi planlegger å henge fra taket, skal skape assosiasjoner til vann og elv, forklarer Elisabeth Seppola Simonsen.
– Slik vil skulpturen også kunne lede tankene til en elvebåt som stakes mot strømmen. Vi kvener er et folk som har møtt mye motstand, men tross strømmen av utfordringer, diskriminering og stigmatisering har vi ikke gitt opp. Vi staker mot strømmen, slik vi alltid har gjort.
Lærdom
Kunstnertrioen vil ha med både erfarne og mindre erfarne vevere. Håpet er at prosjektet kan inspirere unge kvener til å lære seg å veve paula.
– Som kunstnere går vi selv gjennom en læringsprosess, sier M. Seppola Simonsen.
– Vi ønsker å dele denne med andre unge kvener via sosiale medier, og har derfor opprettet en Instagram-konto der vi har publisert en serie korte videosnutter som viser hvordan man vever komagbånd. Men båndene man lager, trenger slett ikke å være perfekte for å kunne sendes inn. Skulpturen skal også representere læringsprosessen.
Vi tar med at båndene kan være mellom ca. én og fire meter i lengde – jo lengre, jo bedre. Vi tar med at dersom du føler deg kallet, så er det bare å sette i gang og siden sende produktet til følgende adresse:
Elisabeth Seppola Simonsen
Schleppegrells gate 5
0556 Oslo
Trenger du hjelp? Følg @Jokiroikka på Instagram.