Hva har Katriina, Astrid Serine, Jens og Tomi til felles?

NRK kvääni journalist Tomi Vaara er en av flere aktuelle kandidater. (Foto: Arne Hauge)

 

De er alle nominert som Årets kven 2021/2022.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Den nye utmerkelsen så dagens lys i fjor høst, der arrangøren jakter på en kandidat som «ved sitt navn, yrke eller gjerning har bidratt til eller bidrar til å gjøre det kvenske mer kjent i samfunnet, herunder også en person som har gjort eller gjør en særlig innsats på vegne av det kvenske folket.»

Noen forslag har kommet inn til redaksjonen, deriblant Katriina Pedersen, Astrid Serine Hoel, Jens Pedersen og Tomi Vaara.

Om Tomi skriver forslagsstilleren at han har «bidratt med god journalistikk om kvenske saker i NRK Kvääni, og nå også ukentlige nyheter på kvensk med video og lyd.»

Som vi forstår, den unge mannen er blant de utvalgte få her til lands som mestrer kvensk godt nok til å bruke det i praksis, i dette tilfellet i yrket som journalist i statskanalens tilbud til kvenene. Det i seg selv er verdt en oppmerksomhet, spørsmålet er om det holder til å bli Årets kven? Juryen avgjør, og en av Tomis utfordrere er danseren Astrid Serine Hoel.

«Det har vært gjort lite kartlegging og forskning på kvenske dansetradisjoner, derfor har jeg lyst til å bidra med både innsamling men også å lære det videre», sa Hoel til Ruijan Kaiku i august 2020, der anledningen var at hun hadde fått midler fra Kulturrådet til innsamling av kvensk dans med leting i arkiver og intervjuer med eldre kvener.

Astrid Serine sa hun hadde lyst til å gjenskape de gamle kvenske dansene, blåse liv i dem og samtidig tilføre noe nytt. Spørsmålet nå, er om også juryen er med på notene. En veteran i kampen for det kvenske blander seg nemlig inn:

«Jeg  vil nominere Nord-Varanger kvenforenings leder Jens Pedersen for hans enorme jobb med å få på plass kvenske navn på Varangerhalvøya Nasjonalpark.»

En ekte finnmarking, kan vi altså merke oss. Og selv om Jens Pedersen også har et våkent blikk på blant annet kvensk i opplæringsloven, så er det i kampen for kvenske navn og skilter i nasjonalparken han de senere årene har gjort seg mest bemerket. En innsats som har ført fram, idet nasjonalparkstyret nå har en bedre strategi for synliggjøring av områdets tredje stamme, kvenene.

«Jeg vet om området her oppe, og jeg vet om både naturnavn og stedsnavn som jeg bare kan på kvensk. Jeg kan ikke andre navn enn på kvensk/finsk. Da blir det veldig merkelig å se de plassene kun på norsk og samisk,» lød Pedersens beveggrunn da vi pratet med ham om denne saken, det var i mai i fjor. Så får vi se om Jens skilter med det som skal til, for å bli den som får blomster og heder og ære om drøye to måneder når prisen deles ut.

Når det gjelder en innsats for det kvenske, så har Katriina Pedersen gått i fotsporene til sin far Jens. Neppe like mye i fotsporene hans i nasjonalparken, til gjengjeld trør hun skikkelig på for det kvenske i Kvænangen. Kommunen ligger i Nord-Troms, der Katriina jobber som daglig leder av det kvenske språksenteret. I likhet med Tomi har hun full kontroll på kvensk, muntlig og skriftlig, en kompetanse som kommer til syne blant annet i nyttårstalen, de siste to årene holdt av Kai Petter Johansen, NKF-leder som også holder til i Kvænangen. Klarer Katriinas meritter å overbevise juryen om at hun er den rette?

Vi snakker fremdeles om hvem som bør bli Årets kven 2021/2022, der fristen for å sende inn nominasjoner går ut tirsdag 15. februar. Tildelingen skjer i forbindelse med Kvenfolkets dag 16. mars.