Det er Kvensk Råd som spør seg dette i forbindelse med denne ukens behandling av kulturminnloven i Sametingets plenumsmøte.
Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no
Kvensk Råd kom i dag med en uttalelse i forbindelse med Sametingets behandling av kulturminneloven. Der spør de seg blant annet hva Sametinget har å tape på å støtte kvenenes ønske om at kvenske kulturminner skal få vern på lik linje med samiske.
– Nå skal Nordkalottfolket fronte saka i Sametinget. Et svar herfra vil gi en indikasjon på om samene, som har visse fordeler i dag, vil være med på å styrke kvenske kulturminner og kvensk historie. Istedenfor å spørre hva samene har å vinne på dette, kan en spørre: Hva har de å tape?
I dag må kvenske kulturminner, altså spor som viser at kvensk kultur har eksistert, være fra år 1537 eller eldre for å oppnå det samme automatiske vern som samiske kulturminner får allerede når de er 100 år. Alle vet hva som skjedde i Nord-Norge under 2. verdenskrig og at det er lite spor igjen, derfor er det særlig viktig at kulturminnene i vår nordligste landsdel får et styrket vern – uavhengig av etnisitet.
Kvensk råd sier at de nå forventer at Sametinget stiller seg bak Nordkalottfolket og bak et likestilt vern av kvenske og samiske kulturminner, ettersom samene vet bedre enn noen hvilken situasjon kvenene befinner seg i.
– Kvener og samer er to nasjonale minoriteter i Norge, som begge har fått unngjelde en langvarig og strategisk fornorskningspolitikk som har pågått gjennom flere generasjoner. Disse minoritetene har levd og virket side om side i vår nordligste landsdel til alle tider, samhandlet med hverandre for å «berges» og ikke minst blandet seg med hverandre.
Kvensk råd mener dagens ulike behandling er en «splitt og hersk»-teknikk fra øverste hold; Altså et politisk grep som går ut på å gjøre minoritetene innbyrdes uenige for lettere å kunne håndtere dem enkeltvis, fremfor at vi står sammen, for «sammen er vi sterke».
