«Hva kan vi gjøre for å hjelpe dere?»

Statssekretær Agnete Masternes Hanssen er selv mor til et barn som har gått i Bærtua, den modige, private porsangerbarnehagen som styres av Mona Skanke. Hovedspørsmålet som Masternes Hanssen ville ha svar på, er hva som må til for å sette ting i system. Sånn at kvensk kan sprudle og leve av seg selv, altså en satsing som ikke krever at ildsjeler hele tiden må brøyte vei. (Foto: Arne Hauge)

 

Mange år med egen kvensk avdeling: For Mona Skanke er barnehage stor og viktig politikk. Nylig fikk hun besøk av noen som virket å bry seg.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

– Jeg hørte på juleavslutningen på barneskolen at det var over 30 unger som hadde valgt kvensk som språk. Det er en stor endring fra da jeg gikk på barneskolen og det var kanskje en eller to. Her har nok barnehagen vært en stor bidragsyter.

Det var statssekretær Agnete Masternes Hanssen som sa dette, vi var flue på veggen da hun nylig møtte Mona skanke, bestyrer for Bærtua barnehage. Saarela barnehage AS som den formelt heter.

Bakgrunnen var at Masternes Hanssen hadde satt av en uværspreget vinterdag i hjemkommunen Porsanger, der første stopp var den kvenske avdelingen ved Bærtua barnehage. Hun er mor til et barn som har gått der, nå ønsket statssekretæren å vite mer. Helt ned på detaljnivå. For å lære politisk og klargjøre beslutninger til beste for kvensk framtid.

Standhaftig ildsjel

Den største og mest varige utfordringen som Skanke står i, er å skaffe til veie pedagoger som kan kvensk og samisk. Dels må de skape dem selv, sende egne ansatte på utdanning, noe de betaler dyrt for. I tillegg lønner de språkforbilder.

– Dette er kostnader som dere tar av egen driftsramme, spurte Masternes Hanssen.

Ja, kunne Skanke bekrefte om sine mangeårige og stadig like standhaftige prioritering, særlig i lys av at Bærtua er privateid. Masternes Hanssen sa dette under møtet:

– Mitt hovedanliggende rundt særlig det kvenske, men også til dels det samiske i Porsanger, er at det er basert på ildsjeler og frivillig innstas. Det er veldig lite satt i system. For eksempel er det av din vilje at ting fungerer her i Bærtua, og ikke fordi systemet gjør det mulig. Så hva tenker du at vi kan gjøre fra Kommunaldepartementet for å ha bedre rammer?

Må tilby noe

Barnehager, svarte Skanke, er et tøft arbeid med lange dager og stor tilstedeværelse. Lønna er svak, hverdagen lite forlokkende for unge på karrierejakt. På toppen skal man altså lære seg kvensk, så ingen tvil, sa hun, at det må føres inn midler for å rekruttere.

Porsanger er en kommune for natur, språk og kultur. Arven deres er både trespråklig og trekulturell, og i Bærtua fant de tidlig ut at de måtte tilby noe. Gi foreldre og barn et valg. Skanke sa det slik:

– Den undertrykkelsen som ligger blant samer og kvener gjør at de ikke er vant til å kreve så mye, altså være tydelige på hvem man er. Men idet du får et valg for barnet ditt, altså om du har lyst til å motta et kvensk språklig og kulturelt tilbud for ditt barn, så kan man ta en annen beslutning. Fordi tilbudet er der, sa hun.

Hverdagen i Porsanger

– Møtet med statssekretæren er akkurat over. Din reaksjon?

– Det var et veldig positivt møte. Jeg tror hun ser alvorlig på rollen sin som formidler på utsiden av Porsanger. En som kan sette ord på hverdagen vår. Hun har vært mor her hos oss, og er i dag tante til en gutt her på den kvenske avdelingen, så jeg tror hun har et godt bilde av det vi prøver å få til.

– Hun stilte deg drømmespørsmålet. Hva trenger dere?

– Ja, og da så jeg for meg hele regjeringen som mottaker av vårt budskap. Som er at skal vi satse på hvem vi er, altså bygge alt fra psykiske helse til identitet, så er barnehagen riktig arena, sier Skanke.

– Da er det ingen tvil om at vi trenger forståelse og rom for å kunne rekruttere og skape gode språkforbilder. At vi får anerkjennelse for at språkarbeidet må starte tidligst mulig, og at det dreier seg om å bygge identitet i et miljø som forteller deg at du er god nok som du er, uavhengig av om du er kvensk, samisk, norsk eller annen minoritet.

– Du sa til Masternes Hanssen at barnehage er stor politikk?

– Ja. Uavhengig av hvor staten tråkker, så trenger staten folk og rekruttering, og barna er nasjonens framtid. Min påstand er at barnehager gjenspeiler statlig politikk. Fordi det dreier seg om mange forskjellige mennesker, om kompetanse, om et sted å plassere barnet sitt mens man utøver et yrke. Det dreier seg om arbeidsplasser og arbeidsmiljø, om formidling, inkludering, tilrettelegging og pedagogikk. Så for meg er barnehage stor politikk, fastholder Skanke.